Bli med Fedon på tur til ATHEN i oktober!

11.06.2017 - 17:33 Ingen kommentarer

Lyst på en ferie utenom det vanlige?

Matkurs, sunn middelhavskost og gode opplevelser

19 – 23. oktober 2017

Bli med Fedon på en spesiell reise i mat og velvære til hans hjemby Athen!

Jeg inviterer deg med til min fødeby, Hellas hovedstad, Athen. I påsken hadde vi 30 entusiastiske deltagere med på tur til Athen, en tur hvor Dr. Fedon Lindberg både var vert og inspirerte deltagerne med sin kunnskap om mat og levesett. Grunnet stor pågang har vi nå gleden av å invitere deg med på en lignende høsttur.

Bli med oss og få fengende foredrag, smakfulle måltider og opplevelser i en utrolig spennende og fargerik hovedstad. Vårhelse er tett knyttet til kosthold og levesett. Min filosofi er at du tar valgene med å sette sammen et balansert kosthold som passer for din helse, din livsstil og din lommebok, samtidig som du koser deg med maten – uten dårlig samvittighet!

Hellas hovedstad, Athen, som i 2017 fikk 2. plass i konkurransen Best European Destination, er verdens mest moderne antikke by med en 3000 år lang historie. Byen er vuggen for både demokrati, filosofi og moderne vitenskap. I dag opplever man her en fascinerende blanding av storslåtte greske byggverk, en moderne storby med en fargerik matkultur, spennende shopping og et pulserende uteliv. Her er kontrastene store og byens arkitektur er en herlig blanding av fordums prakt og moderne design. Og det beste av alt – det meste av bykjernen kan du oppleve til fots!

For mer informasjon og påmelding gå inn på www.norsktur.no/fedon Du kan også ringe Norsk Tur på telefon 38 12 03 35

Telefonen er betjent man-fre 08.30-15.30

 

 

Les mer og bestill her

 

Beste hilsen

 

Fedon

 

 

Følg bloggen min på

Glutenfritt kosthold kan øke eksponering for tungmetaller- ny forskning

14.02.2017 - 15:40 Ingen kommentarer

Mange har de siste årene valgt å følge en glutenfri diett. I 2015, oppga en fjerdedel av amerikanerne å spise glutenfri, en 67 prosent økning fra 2013.Det har også vært svært populært i Norge.

De som har cøliaki, den alvorlige og varige form for glutenintoleranse må opplagt unngå gluten) som finnes i hvete, spelt, emmer, enkorn, bygg, og rug). Det finnes også en del mennesker som ikke har cøliaki, men som ikke tåler gluten godt. Så finnes det mange som har problemer med overvekst av bakterier i tynntarmen, en tilstand som heter SIBO (small intestine bacterial overgrowth) og som får oppblåsthet og mageknip når de spiser mat som inneholder mye fiber og/eller FODMAP, spesielle karbohydrater som ikke fordøyes og som fermenteres i tynntarmen og gir plager.

Ny forskning viser at de som spiser en glutenfri diett kan være utsatt for økt eksponering for arsen og kvikksølv – giftige tungmetaller som kan føre til hjerte- og karsykdommer, kreft og nevrologiske effekter, ifølge en rapport i tidsskriftet Epidemiology.

Glutenfrie produkter inneholder ofte rismel som en erstatning for hvete. Ris er kjent for å samle i seg visse giftige tungmetaller, inkludert arsen og kvikksølv fra gjødsel, jord eller vann, men lite er kjent om de helsemessige effektene av dietter med høyt risinnhold.

Forskere ved School of Public Health, University of Illinois i Chicago så på data fra National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES) i USA. De undersøkte om det fantes en sammenheng mellom glutenfri diett og biomarkører (prøver) av giftige metaller i blod og urin.

De fant 73 deltakere som fulgte en glutenfri diett blant 7471 som fullførte NHANES undersøkelsen, mellom 2009 og 2014. Deltakerne var mellom 6 og åtte år gamle.

De som rapporterte å spise glutenfritt, hadde høyere konsentrasjoner av arsen i urinen, og kvikksølv i blodet, enn de som ikke gjorde det. Arsennivået var nesten dobbelt så høy hos dem som fulgte en glutenfri diett, og kvikksølvnivået var 70 prosent høyere.

 

Disse resultatene tyder på at det kan være utilsiktede konsekvenser av å spise en glutenfri diett, mener forskernes. I Europa fines det forskrifter for mat- og drikkebasert eksponering for arsen, men dette med økt inntak av ris som resultat av glutenfrie dietter har ikke blitt undersøkt før.

Glutenintoleranse uten cøliaki?

Mye tyder på at det finnes også individer som reagerer på gluten uten å ha typisk cøliaki og dermed positive cøliakiprøver. Tilstanden, som har fått navnet «non celiac gluten sensitivity» eller «ikke-cøliaki gluten-overfølsomhet» på norsk, har fått økende anerkjennelse de siste årene som en faktisk eksisterende tilstand uavhengig av cøliaki. Men det viser seg at langt flere tror at de er følsomme for gluten enn de faktisk er. Men noen er faktisk det. Andre ser ut til å reagere på andre stoffer som OGSÅ finnes i glutenholdige kornprodukter, det kan være andre proteiner, eller såkalte FODMAP, det vil si sukkermolekyler som kroppen ikke kan fordøye og som dermed blir fermentert av bakterier i tykktarmen, eller enda verre i tynntarmen, en forstyrrelse som heter SIBO og som halvparten av dem med irritabel tarm-symptomer har.

Å spise glutenfritt har blitt svært populært de siste årene, noe som etter min mening er overdrevet. Det er ingen fordeler med å spise mye gluten og det er definitivt en del mennesker som reagerer på gluten, utover dem som har cøliaki. Men mange reagerer på andre komponenter i kornvarer enn gluten, men tror at deres plager skyldes gluten, fordi de blir bedre når de kutter ut glutenholdige kornsorter, som i praksis betyr at de hovedsakelig kutter ut moderne hvete. Mange følger også paleo-kost (steinalderkost), som ekskluderer glutenholdige kornsorter, men som for øvrig er en variant av lavkarbo. Da blir det vanskelig å vite hva som hjelper.

Skyldes plagene gluten eller annet i korn? Eller skyldes det egentlig SIBO?

Det finnes også en del folk som reagerer på moderne hvete og ikke gluten. En meget god studie undersøkte effekten av enten hveteprodukter eller tilsvarende produkter laget av urkorntypen kamut (kjempedurumhvete, også kalt khorasan), hos personer med irritabel tarm (IBS). Når de spiste kun kornvarer laget av kamut fikk de betydelig bedring med tanke på typiske symptomer som oppblåsthet, luftsmerter, løs mage og betydelig redusert nivå av betennelsesstoffer i blodprøve (cytokiner). Både moderne hvete og kamut inneholder gluten, slik at forklaringen her er ikke gluten, men noe annet i moderne hvete. Det skal sies at moderne hvete har svært forskjellige gener og proteiner enn gamle urkorntyper.

Andre årsaker kan forklare en del av ikke-cøliaki-glutenintoleranse. Det er nemlig svært mange som har fått forstyrret tarmflora og overvekt av bakterier i tynntarmen (SIBO), det er så mange som ti prosent av befolkningen. Disse vil få mye luft, magesmerter og kanskje løs mage når de spiser mat som inneholder mye fiber og/eller FODMAP. Men når det er sagt: det finnes absolutt folk som reagerer på gluten uten å ha cøliaki og uten å reagere på FODMAP.

En studie undersøkte hvorvidt folk som mente å ha ikke-cøliaki-glutenintoleranse, ble bedre av lav FODMAP-diett (som beskrives lenger ned). Det gjorde de, men de ble også verre når de fikk rent gluten i tillegg til vanlig FODMAP-rik diett. Interessant nok ble de også verre når de fikk myseprotein fra melk. Det er altså noe med både hvete, morderne kumelk og gluten som kan skape problemer hos en del mennesker, men det hele virker fortsatt ikke helt avklart.

Selve forskningsartikkelen finner du her  10.1097/EDE.0000000000000640

Du kan lese mer om alt dette i min siste bok «Naturlig slank med tarm i balanse». Du kan også ta kontakt med vår klinikk hvis du har fordøyelsesplager og vil finne ut hva er årsaken. Vi tilbyr også Naturlig slank med tarm i balanse kurs

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Kan tannkrem, tyggis og godteri bidra til tarmkreft?

25.01.2017 - 21:05 6 kommentarer

Franske forskere advarer om at det godkjente tilsetningsstoffet E171 kan være kilde til økt bekymring for barn som spiser mye godteri. Stoffet titandioksid, også kjent som E171, som er mye brukt i tannkrem, matvarer og andre produkter, kan være kreftfremkallende, ifølge ny fransk vitenskapelig forskning.

Forsøk på dyr (rotter) har vist at stoffet forårsaket forstadier til kreft i tykktarmen i 40% av forsøksdyr som drakk vann tilsatt titandioksid. Titandioksid brukes for det meste som fargestoff i varer som maling, lakk, papir, plastprodukter, blekk, mat som godteri, sjokolade, kjeks, tyggegummi, medisin (piller) og i de fleste tannkremer. Populariteten skyldes stoffets høye grad av opasitet (ugjennomsiktighet), som blant annet i maling gjør at det har blitt kalt “det perfekte hvitt.”

Stoffet brukes også i kosmetikkindustrien, deriblant i tatoveringer, sminkeprodukter og i solkrem. Det brukes i så å si all solkrem på grunn av dets høye brytningsindeks, som gjør at det absorberer mesteparten av de skadelige UV-strålene, og omdanner dem til energi i form av varme. UV absorberingsegenskapene har ført til at det også brukes i plastprodukter, hvor absorberingen unngår at plasten tar skade av UV-strålene.

Tidligere undersøkelser av International Agency for Research on Cancer (IARC) har vist at innånding av E171 kan være kreftfremkallende. Men den nye studien er den første til å vise at noe lignende kan skje når stoffet kommer inn i kroppen fra munnen og magen. Forskere ved National Institute of France Agricultural Research, som publiserte funnene i tidsskriftet Scientific Reports, ga rotter drikkevann med E171 i 100 dager, en mengde som kan sammenlignes med det mennesker vanligvis konsumerer gjennom matvarer, kosmetikk, etc.

Titandioksid tas opp av tarmen og føres inn i blodet og videre til resten av kroppen. Forstadier til kreft (for eksempel polypper) forekom hos fire av ti dyr som hadde drukket vann med dette stoffet, men hos ingen forsøksdyr som ikke hadde drukket vann med E171. Dessuten ble det funnet at E171 kan dempe immunsystemet hos dyr. Det er ennå uklart om disse funnene også gjelder mennesker. Forskerne uttrykker imidlertid bekymring at E171 kan skape problemer for barn som bruker mye godteri.

Den franske regjeringen satte i gang en umiddelbar gransking av sikkerheten forbundet med bruk av E171, so ledd i en bredere vurdering av sikkerheten av nanomaterialer for folkehelsen. Resultatene av funnene er forventet innen utgangen av mars 2017.

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Naturlig slank med tarm i balanse

10.01.2017 - 21:35 Ingen kommentarer

I januar 2017 ble min nye bok Naturlig slank med tarm i balanse publisert. Siden min første bok utkom for 16 år siden har forskerne nylig oppdaget en ny faktor som har betydelig påvirkning for vekt og helse: de 100 trillioner bakteriene vi bærer i kroppen – de fleste i tarmen. Langt flere kroniske sykdommer begynner i tarmen enn det man tidligere har antatt – også overvekt og fedme.

I 2000 skrev jeg min første bok med tittel Naturlig slank med kost i balanse. Når jeg ser meg tilbake 16 år etter, tenker jeg: hva er det viktigste nye som har skjedd og som kan ha stor betydning for å oppnå og beholde en sunn vekt og nyte god helse?

Det jeg skrev i min første bok og har skrevet i mine 16 bøker deretter, skulle ikke være en diett, men et kosthold i balanse, som man kunne og burde følge resten av livet. Mitt utgangspunkt var å få fram betydningen av balansert blodsukker og balanserte hormoner –noe som henger tett sammen. Jeg forklarte hvorfor raske karbohydrater er problematisk ut fra et slikt perspektiv og hvorfor mer proteiner, sunt fett mest fra planter og masse fiberrike grønnsaker, men også frukt og bær med måtehold, er veien for å oppnå både bedre helse og en sunn vekt.

I min bok Smartkarbo – ikke ett fett fra 2012, skrev jeg, ikke minst, hvordan et slikt kosthold basert på den tradisjonelle middelhavskosten, men med mindre sukker og stivelse, kan bidra til betydelig mindre risiko for hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes type 2 og kroniske betennelsessykdommer og bidra til et lengre liv.

I min bok Tid med maten, som kom ut i 2014, skrev jeg hvordan du kan leve sunnere, holde deg biologisk yngre og naturlig slank, ved å kombinere sunnhet og nytelse gjennom en innføring i betydningen av oppmerksom spising, mindre stress og bedre søvn.

Har det altså kommet noe fundamentalt vitenskapelig nytt og viktig siden jeg skrev min første bok i 2000?

Svaret er ja og det er også utgangspunktet for min nye bok, «Naturlig slank med tarm i balanse». En historisk dato i så måte er 14. april 2003. Det var dagen da det humane genomet, altså det komplette kartet over menneskets gener, ble publisert. Det åpnet helt ufattelig mange nye muligheter innenfor medisin for individualisering av behandling, men også muligheter for individualisert forebygging, selv om kun 0,1 prosent av genene varierer fra person til person og 99,9 prosent er helt like.

Men troen på at en slik kartlegging skulle revolusjonere forebygging og behandling, har ikke helt latt seg realisere. Ny forskning har nemlig siden vist at det er bare en liten andel av våre gener som er aktive, eller skrudd på, og har betydning for våre funksjoner og vår helse. De fleste er skrudd av, og det er slik at miljøfaktorer både før og under unnfangelse, under fosterlivet og etter fødselen og gjennom hele livet, kan skru gener av eller på og påvirke helsen (og vekten). Denne stadige aktivering og inaktivering av våre gener på grunn av miljøfaktorer kalles epigenetikk.

Den største overraskelsen skulle først komme senere, nemlig i 2012. Etter fire års forskning som ledd i det internasjonale Human Microbiome Project (HMP), som startet i 2008, ble også genene til alle mikrober som bor i oss forsøkt kartlagt og publisert. Man fant, til alles store overraskelse, at vi har ti ganger flere bakterier i kroppen (mest i tarmen, men også på huden, i munnen, i nesen og i kjønnsorganene) enn vi har menneskeceller. Vi er altså bare ti prosent mennesker og 90 prosent bakterier! Vi er et vandrende økosystem og vi har 100 ganger flere bakteriegener i kroppen enn menneskegener!

Denne oppdagelsen har virkelig vært en stor revolusjon innen medisin. Det er nemlig slik at den kanskje største miljøfaktor, som kan påvirke (skru av og på) våre menneskegener, faktisk finnes inne i oss selv, og det er vår bakterieflora, eller såkalt mikrobiom (microbiota på engelsk). Det er også slik at disse bakteriene varierer fra person til person både i type og antall, slik at hvert menneske har et helt unikt mikrobiom, på samme måte som alle har unike fingeravtrykk. Ikke bare det, men denne bakteriefloraen er i konstant forandring avhengig av kosthold, livsstil og ikke minst andre miljøfaktorer, som miljøgifter, sol (vitamin D), mm.

Bakteriene våre lever i såkalt symbiose med oss. Vi er like avhengig av dem som de er av oss. De produserer viktige næringsstoffer for oss og vi sørger for at de får nok mat, i alle fall er det ment å være slik. Bakteriene produserer et hav av kjemiske stoffer som tas opp fra slimhinnene våre (mest fra tarmen) og påvirker våre funksjoner, inkludert vår metabolisme, altså stoffskifte og forbrenning. Ikke minst påvirker bakterieproduserte stoffer hjernen vår. Humør, konsentrasjon, hukommelse og appetitt er like mye påvirket av vår tarmflora som av hjernen vår. Derfor kalles tarmen den andre hjerne, som jeg skriver i et eget kapittel i boken.

Det er den nye forskningen og koblingen mellom våre tarmbakterier og kroppsvekten som er bakgrunnen for min nye bok, og som er det store nye momentet som har kommet til siden jeg skrev min først bok om å bli Naturlig slank med kost i balanse i 2000. Det er nemlig slik at for å oppnå dette må man også få sin tarm i balanse!

I min nye bok «Naturlig slank med tarm i balanse» vil du bli gjort kjent med nyere vitenskapelig dokumentasjon på både positive og negative effekter av ulik mat, ikke minst på vår tarm – vår andre hjerne – og på blodsukker- og hormonbalanse og derigjennom på vår forbrenning og kroppsvekt. Du vil få vite hvilken mat som kan forebygge sykdom og gi sunn vekt over tid, og som ikke bare reduserer vekten på kort sikt. Du vil få grunnleggende kunnskap om levende mat som bidrar med sunne bakterier og prebiotiske kostfibre som kan gi næring til våre livsnødvendige bakterier.

Du vil også få kunnskap om de ulike næringsstoffene, karbohydrat, protein og fett, og ikke minst om hva vi vet om sammenhenger mellom konkrete matvarer og risiko for overvekt, diabetes, hjertesykdom, kreft og kroniske betennelser. Videre vil måten matvarene bearbeides på tillegges stor vekt, fordi sterkt bearbeidet og oppvarmet mat ser ut til å være generelt skadelig. Kunnskapen blir presentert på en så lettfattelig måte som mulig, og boken vil gi deg helt konkrete og enkle råd for å sette i gang med å gå ned i vekt, hvis du trenger det, og deretter holde den nye sunne vekten for resten av livet.

Hvis du er normalvektig, vil du få hjelp til å beholde din normale vekt og forbedre din helse. Dersom du tilhører de ca. 20 prosent av nordmenn som sliter med irritabel tarm (mye luft, magesmerter, løs eller hard mage), vil du få en mye bedre magefølelse med på kjøpet. Sist, men ikke minst, vil du oppleve betydelig økt velvære, mer overskudd, bedre humør, konsentrasjon og hukommelse. Du vil merke at både kropp og sinn kommer i balanse!

Min nye bok har jeg skrevet for deg som ikke ser begrensinger, men nye muligheter! Bestill boken i dag og kom i gang med din reise til bedre helse og sunn vekt!

Og dersom du trenger mer hjelp, les og vurder å melde deg på vårt nye kurs “Naturlig slank med tarm i balanse”.

God fornøyelse og god fordøyelse!

Fedon Lindberg

 

Følg bloggen min på

Mettet fett kan være bra for helsen din

05.12.2016 - 12:37 2 kommentarer

En ny norsk kostholdstudie (FATFUNC), utført av forskere ved KG Jebsen senter for diabetesforskning ved Universitetet i Bergen, reiser spørsmål om gyldigheten av et kostholdsråd basert på en hypotese som har dominert i mer enn et halvt århundre: at fett og spesielt mettet fett er usunt for folk flest. Forskerne fant påfallende lignende helseeffekter av dietter basert på enten lite bearbeidede karbohydrater eller fett.

I den randomiserte kontrollerte studien, fulgte 38 menn med magefedme et kostmønster rikt på enten karbohydrater eller fett, hvorav omtrent halvparten var mettet. Fettmasse i mageregionen, lever og hjerte ble målt med nøyaktige analyser, sammen med en rekke sentrale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. “Det svært høye inntak av totalt og mettet fett økte ikke den beregnede risikoen for hjerte- og karsykdommer,” sa professor og kardiolog Ottar Nygård som har bidratt til studien. “Deltakere på den meget fettrike dietten hadde også betydelige forbedringer i flere viktige risikofaktorer for hjertehelsen, som for eksempel fettlagring der det ikke burde skje, blodtrykk, blodfettstoffer (triglyserider), insulin og blodsukker.”

Viktigere med matvarers kvalitet enn mengde

Begge grupper hadde lignende inntak av energi, proteiner, flerumettede fettsyrer, matvaretypene var de samme og varierte hovedsakelig i relativ mengde, og inntaket av tilsatt sukker ble minimert i begge grupper. “Vi har sett på effektene av totalt og mettet fett i forbindelse med et sunt kosthold rikt på frisk, lite bearbeidet og næringsrik mat, inkludert store mengder grønnsaker og ris i stedet for mel-baserte produkter”, sier stipendiat Vivian Veum. “Fettkildene ble også litt bearbeidett, det var hovedsakelig smør, fløte og kaldpressede oljer.” Det totale energiinntaket var innenfor normalområdet. Selv de deltakerne som økte energiinntaket i løpet av studien viste betydelig reduksjon i lagret kroppsfett og sykdomsrisiko. “Våre funn tyder på at det overordnede prinsippet om et sunt kosthold er ikke mengden av fett eller karbohydrater, men kvaliteten på maten vi spiser”, sier stipendiaten Johnny Laupsa-Borge.

Mettet fett øker det “gode” kolesterolet

Mettet fett har vært tenkt å fremme hjerte- og karsykdommer ved å heve det “dårlige” LDL kolesterol i blodet. Men selv med et høyere fettinntak i FATFUNC studien sammenlignet med de fleste sammenlignbare studier, fant forfatterne ingen signifikant økning i LDL kolesterol. Snarere tvert imot økte det “gode” kolesterolet bare på den meget fettrike diett. “Disse resultatene indikerer at de fleste friske mennesker sannsynligvis tåler et høyt inntak av også mettet fett, så lenge fettkvaliteten er god og det totale energiinntaket ikke er for høyt. Det kan faktisk være sunt,” sier Ottar Nygård.

“Fremtidige studier bør undersøke hvilke personer eller pasienter kan ha behov for å begrense sitt inntak av mettet fett,” påpeker assisterende professor Simon Nitter Dankel, som ledet studien sammen med direktør for laboratorietjenester, professor Gunnar Mellgren, ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.

“Men den påståtte helserisikoen ved å spise fett av god kvalitet har blitt sterkt overdrevet. Det kan være viktigere for folkehelsen å oppmuntre reduksjon i bearbeidede melbaserte produkter, sterkt bearbeidet fett og matvarer med tilsatt sukker,” sier han.

Vil du lese mer om forholdet mellom kosthold og spesielt fett og risiko for hjerte- og karsykdom, kan du finne meget lettfattelig og forskningsbasert informasjon i min bok «Smartkarbo-ikke ett fett» (Cappelen Damm).

Kilde: Science Daily

Publikasjon: V. L. Veum, J. Laupsa-Borge, O. Eng, E. Rostrup, T. H. Larsen, J. E. Nordrehaug, O. K. Nygard, J. V. Sagen, O. A. Gudbrandsen, S. N. Dankel, G. Mellgren. Visceral adiposity and metabolic syndrome after very high-fat and low-fat isocaloric diets: a randomized controlled trial. American Journal of Clinical Nutrition, 2016; DOI: 10.3945/%u200Bajcn.115.123463’

Mvh Fedon

Følg bloggen min på

Bli med Fedon på påsketur til ATHEN

15.10.2016 - 10:09 Ingen kommentarer

Lyst på en påskeferie utenom det vanlige?

Bli med meg på en spesiell reise i mat og velvære til min hjemby Athen!

Påsken 9. – 12. APRIL 2017

 

Jeg inviterer deg med til min fødeby, Hellas hovedstad, Athen. Byen fikk i år 2. plass i konkurransen om European Best Destination. Fengende foredrag, matkurs, smakfulle måltider og opplevelser i en utrolig spennende og fargerik hovedstad.

restaurant-orizontes_utsikt

Du får blant annet:

  • 3 fulle dager i og rundt Athen sammen med meg, som sørger for at du får oppleve den greske hovedstaden på sitt beste.
  • Guidet omvisning med smaksprøver i Yoleni’s; et helt spesielt matmarked i flere etasjer hvor det bugner av spennende matvarer.
  • Matkurs med meg (på Yoleni’s) – Vi lager deilige lunsjretter fra den greske middelhavskosten.
  • Middag hjemme hos meg i forstaden Kifissia, med gresk gjestfrihet og smaksopplevelser i særklasse.vouliagmeni-lake-shutterstock_126427916
  • Bading og avkobling i Vouliagmeni Lake Natural Spa Waters (Athens Riviera) – en mineralrik innsjø som får tilførsel av varme fra underjordiske kilder blandet med vann fra havet.
  • Mitt foredrag «Kronisk Frisk – Alt henger sammen med alt»: Lær hvordan maten kan gjøre oss fulle av energi, avslappet og uten smerter.
  • Også egentid i Athen og Kifissia, samt på byens berømte markedshall i Varvakios Agora.marked

Pris kr. 10 450,- pr. person inkluderer «alt»: Flybilletter fra Gardermoen, alle hotellovernattinger, måltider, inngangsbilletter og transferbilletter, kurs og foredrag.

 

Les mer og bestill her

 

Beste hilsen

 

Fedon

 

 

Følg bloggen min på

Leddgikten blir mildere med nytt kosthold

12.10.2016 - 13:40 Ingen kommentarer

Det er svært mange som sliter med muskel- og leddbetennelser i Norge. Ifølge  Norsk Revmatikerforbund lever  mer enn 300.000 mennesker i Norge  med en revmatisk diagnose. De fleste revmatiske sykdommer er kroniske og medfører stivhet og smerter i ledd og muskler, men ved noen diagnoser kan også huden, lungene, slimhinnene og andre organer kan bli rammet.

Kosthold, fysisk aktivitet, non søvn og mindre stress har stor betydning i forhold til betennelser i kroppen. Overvekt rundt midjen er en tilstand som skaper betennelse i kroppen og når vekten blir sunnere, blir det også mindre betennelse.

Mer om muskel- og skjelettlidelser og hvordan kosthold og livsstil kan hjelpe  kan du lese i temasaken her hvor jeg beskriver dette i mer detalj.

 

Mvh Fedon

Følg bloggen min på

Søt og sommerlig avslutning- syv deilige oppskrifter

16.08.2016 - 09:00 2 kommentarer

Sommerdagene holder heldigvis fremdeles sitt magiske grep om oss. Vi koser oss mer ute enn inne og nyter lange, milde kvelder rundt bordet med god mat og drikke. Nytelsen vil bare bli bedre om du tar med deg litt “Mindfull eating” inn i opplevelsen. Nyt langsomt og spis sunt.. Bruk sommerens vidunderlige spiskammer og vær kreativ, det behøver ikke være vanskelig. Det handler egentlig om gode råvarer som vi finner overalt akkurat nå! I dag ønsker jeg å ta for meg den søte avslutningen som er et “must” for mange etter en lengre middag. Bytt ut melkesjokolade og kokosboller med noe mye bedre og mye sunnere! Det krever en liten innsats, men det er verdt det!

Her gir jeg deg noen av mine favoritter: Yoghurt panna cotta med honning-glaserte jordbær –  Frossen bringebær-smoothie – Avokado- og sjokoladepudding – Ferskensorbet med mynte Sitronmousse – Blåbær verinne – Aprikoser, yoghurt og honning

Fortsatt god sommer!

Mvh Fedon

Følg bloggen min på

Tabbouleh- kald linsesalat

27.07.2016 - 13:47 Ingen kommentarer

Nordmenn kan fortsatt ikke nok om belgfrukter. Det har rett og slett ikke vært tradisjon her i landet for å spise bønner og erter annet enn i ertesuppe og ertestuing. Når du først forstår betydningen av og bestemmer deg for å redusere inntaket av poteter, ris og pasta kraftig, blir belgfrukter spesielt viktig for deg. De har meget lav glykemisk belastning, inneholder mye protein, fiber, vitaminer, mineraler og gunstige fettsyrer. Ønsker du jevnere blodsukker og lavere insulinproduksjon, er svaret gitt: Du må bli kjent med belgfruktfamilien!

Belgfrukter har vist seg å senke kolesterolet og triglyserider i blodet og øke det “gode” HDL-kolesterolet. De har kreftforebyggende egenskaper og inneholder mye kalsium og jern. De er den beste kilden til løselig fiber i kosten, som øker metthetsfølelsen og gir god blodsukkerkontroll.

Acheloos« fine linser kommer fra regionen Farsala i Hellas. De er enkle å koke, svært gode og av ekstremt høy ernæringsmessig verdiLinser trenger ikke å bløtlegges før koking, kun skyldes godt. Prøv moste eller kokte linser som er kjempegodt som dip eller som tilbehør til kjøtt eller fisk. Nyt linser i en suppe  eller i en kald salat som presentert under

Oppskrift på Tabbouleh, en herlig kald og frisk linsesalat finner du her. Den kan serveres sammen med kjøtt, kylling og sjømat eller som en del av et bord med flere retter. Prøv å bytte ut potetsalaten med linsesalat til grillmiddagene i sommer!

God fornøyelse!

Mvh Fedon

Følg bloggen min på

Smart mat for hjernen

12.07.2016 - 17:04 Ingen kommentarer

Ønsker du få bedre hukommelse, større konsentrasjon, bedre humør og mindre stress? Riktig hjerneføde kan nettopp hjelpe deg oppnå alt dette!

Hjernen er det mest avanserte, og det mest sårbare, organet i menneskekroppen. Derfor er det særlig viktig at den får de rette byggesteiner og riktig drivstoff.

  • Med god ernæring kan du bedre konsentrasjonen, hukommelsen, oppmerksomheten, kjenne deg lettere til sinns og forebygge slitasjeskader som Alzheimers eller Parkinsons sykdom.

Presis som resten av kroppen, består hjernen av den maten vi spiser. Og når det kommer til hjerneføde, er bare det beste godt nok. Av mange grunner bør vi sørge for å gi hjernen riktig drivstoff.  Forbindelsen mellom kosthold, hjernekapasitet og psykisk helse har frem til nå fått for liten oppmerksomhet, på tross av masse forskning som viser hvor stor effekt mat kan ha for hjernen.

  • Heldigvis er det stadig flere fagfolk som begynner å innse betydningen av en velernært hjerne. Det vil si at hjernen må tilføres alle de byggesteiner den trenger for å holde et komplisert byggverk ved like. Flere forskere vil nå hevde at psykiske lidelser skyldes en kombinasjon av genetisk disposisjon, miljøfaktorer, livsstil og ikke optimal ernæring. Til sammen fører dette til biokjemiske ubalanser i hjernen. Hukommelsessvikt, dårlig konsentrasjon – eller hyperaktivitet, nedstemthet og angst er alle symptomer som gir uttrykk for en ubalanse i hjernen.

Ønsker du å lese hele min artikkel om smart mat for hjernen kan du klikke her.

Jeg serverer deg også her noen av mine sunne og “hjernevennlige” oppskrifter: Grillet laks med sesamfrø og asparges – Grillet laks med aprikos og sennepsglasur – Laksetartar –  Tradisjonell salat fra Cycladene – Kylling og grønnsakwok med peanøtter – Appelsin- og kyllingsalat med fetaost Helt gresk linsesuppe – Ferskensorbet med mynte

God fornøyelse!

Mvh Fedon

Følg bloggen min på

Syv tips for sunnere grilling

08.07.2016 - 11:29 Ingen kommentarer

Sommeren er her og grillsesongen er allerede i full gang – Vi elsker å grille om sommeren – Vi haster hjem fra jobb, eller fra stranden for å varme opp kullgrillen eller naturgassgrill, som jeg tenker er et lettvint og mer miljøvennlig valg. Grillmat kan være en uheldig måte å tilberede mat, eller et sunnere matlagingsvalg.

Jo oftere du griller, desto viktigere er det at du er bevisst på hvordan du tilbereder maten. Ved å oversteke maten på direkte flamme, slik mange dessverre ofte gjør ved grilling, kan det forårsake at det dannes kreftfremkallende (karsinogener) stoffer. Sånn tenger det ikke å være. Grilling kan nemlig gjøres på en sunnere måte, og faktisk være svært så sunt hvis du er bevisst. Her får du noen enkle tips i tillegg til flere deilige oppskrifter på tilbehør til grillmaten:

7 tips for sunnere grilling:

1.  Mariner

Mariner maten først. Det gir mer smak, saftigere resultat og reduserer kraftig dannelsen av kreftfremkallende stoffer i kjøttet.

2.  Bruk romtempererte råvarer

Ikke legg kjøttet på grillen rett fra kjøleskapet. Da blir det fort overstekt utenpå mens innsiden forblir rå. La kjøttet ligge i en god marinade i romtemperatur i min 1 time.

3.  Sats på magert kjøtt

Griller du kjøtt og pølser med mye fett, drypper det fort ned på grillen, noe som kan forårsake at det dannes skadelige stoffer i flammen og røyken. Unngå derfor å grille pølser og annen bearbeidet mat og hvis du gjør det, velg indirekte grilling (ikke direkte over flammen/kullene).

4.  Begrens grilltiden

Tre små stykker av kjøtt, fisk og fjærkre på spyd, gjerne sammen med grønnsaker. Da blir maten fortere ferdig og faren for skadelige og svidde overflater reduseres.

5.  Snu maten ofte

Det gir jevn stekeflate og reduserer faren for stoffer vi ikke vil ha der.

6.  Grill frukt og grønt

Det smaker supergodt og ingen skadelige stoffer oppstår.

7.  Bruk urter

Aromatiske urter som basilikum, mynte, dill, rosmarin, timian, oregano og salvie i grillmarinaden setter smak på maten og begrenser dannelsen av kreftfremkallende stoffer.

Det står å faller på tilbehøret er det mange som mener. Her får du tips til noen av mine deilige og sunne tilbehør til grillmaten: Lammekoteletter med caponata – rødbetehummus sprøstekte squashkaker – Squash og søtpotetbrød – Blomkål og brokkolisalat – Brokkolisalat med yoghurtdressing – Linsesalat – Bønner og olivensalat – Fava bønnestuing – Tzatziki – Hvitløk og bønnesalat med chorizo – Hjemmelaget majones – Focaccia

God fornøyelse!

Mvh Fedon

Følg bloggen min på

hits