februar 2016

Macaroni & Cheese grateng med brokkoli

Macaroni & cheese er en klassisk pastarett fra USA, som er elsket av både voksne og ikke minst barn. Men originalversjonen er både karbohydratrik og næringsfattig. Nå får du min versjon som er supersunn, meget proteinrik og fiberrik. Svært enkelt å lage, mettende og velsmakende både for store og små. Du kan også lett lage dobbel porsjon og fryse til en annen middag, så sparer du også tid!

Lavere GI, men mye karbohydrat og lite protein og fiber
Vanlig pasta er laget på durumhvete, en type hard hvete. Pasta laget av durumhvete har lavere GI (glykemisk indeks) enn både brød og poteter, men bør fortsatt spises med måtehold, fordi den inneholder mye karbohydrat og lite protein og fiber, som ender opp med å gi betydelig blodsukkerbelastning (glykemisk belastning eller GB).  Jo mindre du koker pastaen, jo lavere GI vil den ha. Derfor vil «al dente» pasta som har litt tyggemotstand, være bedre for blodsukkeret enn overkokt pasta.

Fedon pasta: høysmak, høyprotein, høyfiber og lavkarbo
Vanlig pasta inneholder fortsatt svært mye karbohydrat, hele 73,1 % av tørrvekten og bare 11,9 % protein. Fiberinnholdet i vanlig pasta er ganske lavt, bare 4,2 % (den store matvaretabellen, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Gyldendal Undervisning 2001).

Nå har vi imidlertid revolusjonert pasta og etter lang produktutvikling sammen med en italiensk produsent klart å få produsert en pastatype som har det samme utseende og den samme gode smaken som vanlig italiensk pasta, men med sterkt redusert innhold av karbohydrat og betraktelig økt innhold av protein og fiber. Den heter Fedon Fusilli.

Sammenligning av vanlig pasta og Fedon Fusilli per 100 gram tørr pasta:

 

Karbohydrat i gram Protein i gram Fett i

gram

Fiber i gram Kalorier (Kcal)
Vanlig pasta 73,1 11,9 1,3 4,2 352
Fedon Fusilli 25(66% mindre) 30 (252 % mer) 1 (30% mindre) 30 (714 % mer) 229 (35 % mindre)

 

I og med at Fedon Fusilli «smartkarbo»-pasta inneholder 66 % færre karbohydrater enn vanlig pasta, er også den glykemiske belastningen, GB (blodsukkerbelastningen), tilsvarende redusert. Dermed gir Fedon Fusilli lavere blodsukkerbelastning eller GB (Hva er GI/GB?) som bønner, linser og kikerter og er et definitivt bedre valg enn tilsvarende mengde poteter eller ris. Ikke bare det: Fedon Fusilli har 252% mer protein enn vanlig pasta, 714% mer fiber og 35% færre kalorier, mens den smaker akkurat som vanlig italiensk pasta.

Den er faktisk MYE sunnere enn fullkornpasta og egner seg veldig bra for personer med diabetes og/eller overvekt. Ikke minst er det bra for barn, som typisk får i seg for mye sukker og stivelse, men for lite protein og fiber. Barn elsker pasta og Fedon Fusilli blir en veldig god løsning for en rask middag.

Nå kan du dermed nyte velsmakende pasta oftere med god samvittighet!

For flere deilige pastaoppskrifter se Fedon sin bok: Fedon Lindberg Sunne pastaretter

Oppskriften på Macaroni & Cheese grateng med brokkoli finner du her

Bon Appetit!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Bysykling farlig for hjertet?

Vinteren er snart på hell. Det betyr at flere syklister skal ut og tråkke i byene. Det er utvilsomt sunt å være i bevegelse. Mosjon kan bidra til et lengre liv med færre plager og bedre livskvalitet.

Det har vært lite forskning på helseeffekter av sykling i byer. Forskere fra blant annet University of Cambridge har studert effekten av sykling i London hos 580.000 brukere i løpet av ett år. De beregnet hvor mye bedre helse som kunne oppnås hos disse med utgangspunkt i hvor mye syklistene tråkket rundt.

Gevinsten av å sykle større enn skaderisikoen?

Forskerne så også på gevinsten opp mot skaderisikoen det faktisk innebærer å sykle i en trafikkert by. I sine beregninger vurderte de skadestatistikker for syklister gjennom tidene, og i perioden for studien. De tok med i betraktning helsegevinsten man oppnår ved å være fysisk aktiv, sammenlignet med sykdomsrisikoen ved stillesitting.

Det er ikke helt ufarlig å sykle i sentrale bystrøk. Studien, slik den ble beregnet pekte på at færre i befolkningen dør for tidlig og folk totalt sett får flere år uten funksjonsnedsettelser av å sykle mer. Ifølge resultatene er det de i aldersgruppen 45-59, og spesielt menn, som kan ha større fordel av å sykle enn skaderisiko. For de yngste som ble undersøkt, i alderen 15 til 29 år, var det ikke like mye god helse å hente ut av sykling i byen.

Men hva med luftforurensning og sykling?

Har man imidlertid virkelig tatt med i betraktning ikke bare risikoen for trafikkskader når man sykler i byen, men hva det betyr å inhalere mye mer av den forurensede luften, som til tider kan nå alarmerende nivåer, også i norske byer, ikke minst i Oslo? En nederlandsk studie har  vist at syklister inhalerer mye mer forurenset luft pga dypere og hyppigere pust under sykling.

Dødelig luft i Oslo

En rapport fra forskere ved Folkehelseinstituttet, Statens vegvesen og medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, som ble presentert i 2014, dokumenterte sammenhengen mellom dårlig luft og dødsfall. 100 000 mennesker i Oslo lever i områder med luftforurensning som kan være helseskadelig. I enkelte perioder er luftkvaliteten i Oslo så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør oftere 3-5 dager etter dager med ekstra høy luftforurensning som resultat av høye utslipp av svevestøv og NO2.

Også denne høsten og vinteren har utslippene – i stor grad fra dieselbiler – periodevis på et helseskadelig nivå. Luftforurensningen er som regel høyest på målestasjonene på Smestad, i Bygdøy allé og Hjortnes på Oslo vest – og på Alnabru og Manglerud på østkanten. Kuldegrader og lite vind betyr svært høy luftforurensning i Oslo og andre byer. I tillegg til eksos er det mye svevestøv fra vedfyring i luften. På grunn av kald luft og vindstille blir det dårlig utlufting. Dermed blir konsentrasjonene av støv og eksos ganske høye.

Myndighetenes plan utilstrekkelig

I perioder har byråden oppfordret Oslos bilister om å tenke seg om to ganger før de bruker bilen på dager med ekstra høy forurensning.

Myndighetene har utarbeidet en handlingsplan, men har samtidig innrømmet at forurensningen trolig ikke kommer ned under EUs grenseverdier for helseskade, før i 2025. Derfor risikerer regjeringen å bli trukket for EFTA-domstolen for manglende tiltak. Ifølge WHO tar luftforurensning i byer syv millioner liv årlig på verdens basis. Det er nesten 20.000 mennesker hver eneste dag, eller 14 mennesker hvert minutt. Et mye større problem enn terrorisme, men likevel er det mye mindre fokus på det i offentligheten.

Kan sykling i byen være helsefarlig?

Men når det kan være rett og slett livsfarlig å puste når forurensningen er høy, hva skjer hvis man sykler i trafikkerte og forurensede byveier? Kanadiske forskere har undersøkt hvilken effekt bysykling har for risikoen å utvikle hjerte- sykdom. En studie som ble gjort i 2011 blant syklister i byen Ottawa, fant uregelmessigheter i hjerterytmen (nedsatt variabilitet av hjertefrekvens) i  opp til tre timer etter at syklister ble utsatt for luftforurensing. Slike uregelmessigheter er forbundet med økt risiko for hjerteinfarkt.

Studien ble publisert i Journal of Environmental Health Perspectives. I denne studien ble 42 friske, ikke røykere syklister undersøkt med hjertemonitorering før, under og etter sykling for en time i traffikerte veier. Instrumenter på syklene målte nivå av eksponering for luftforurensning. Lungefunksjonen som sådan ble ikke påvirket negativt hos syklistene i studien. Med andre ord merket de ikke selv noen skadelig effekt.

Luftforurensning skaper betennelse

Forskerne er ikke sikker på hvordan luftforurensning påvirker hjerterytmen, men en mulig forklaring er at små forurensningspartikler forårsaker betennelse (inflammasjon) i lungene og deretter også i blodårene. Ifølge American Heart Association, kan selv få timers eksponering for luftpartikler mindre enn 1,5 mikrometer i diameter trigge hjerteproblemer. Diesel fra busser og lastebiler er spesielt problematisk.

Syklister kommer mye nærmere eksoskilder som spytter ut tusenvis av ulike kjemikalier. Jo nærmere man kommer til kilden av luftforurensning, jo verre er det. Årsaken er at luftpartiklene er veldig små når de først slippes ut og kan lettere trenge gjennom bronkiene og komme til blodbanen og til og med passere blod-hjerne barrieren og potensielt skade også nervesystemet. Jo lenger man er fra eksoskilden, desto større blir disse partiklene fordi de klumper seg sammen og kan ikke skape like stort problem.

Konklusjonen?

Hva er så konklusjonen? Skal man droppe sykkelen i byen og kjøre bil heller? Faktisk ikke. En annen studie har vist at bilførere kan  få større eksponering for volatile organiske kjemikalier fra eksos, spesielt under rushtiden.

Det er fortsatt sunnere å være fysisk aktiv enn å være inaktiv og det vi må gjøre er å unngå rushtiden og sykling i trafikkerte veier og når luftforurensning er spesielt høy.

Det kan være meget fornuftig å investere i en god luftrenser i hjemmet eller kontoret, fordi inneluften kan mange ganger være nesten mer problematisk og skape mer betennelse og økt risiko for hjertesykdom. Jeg har selv brukt en slik luftrenser med godkjenning fra de amerikanske helsemyndigheter, både privat og på klinikken vår i en årrekke. Den fjerner meget effektivt nesten alle luftpartikler (inkl. pollen) og samtidig dreper både bakterier, virus og sopp. Det finnes sikkert flere alternativer på markedet. Men mer om betydningen av inneluften for helsen vår en annen gang!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Gresk ikon i ny drakt

Havets bris, de hvite sandstrendene, og den historiske rikdommen er ikke de eneste grunnene til at millioner er tiltrukket av den sunne livsstil fra Middelhavet og nesten hbver tiende nordmann besøker Hellas år etter år. Saftige tomater, kremet feta ost, olivenolje med sin kraftige peppersmak, duften av vill oregano og forfriskende krydder frister våre smaksløker og tilfredsstiller vårt begjær.

Gresk salat- et gresk ikon

Gresk salat trenger vel ikke særlig introduksjon. Du kommer neppe nærmere et gresk ikon og noe som vekker minner om lange sløve dager i solen og gresk salat til lunsj med et glass iskald hvitvin. Retten har fått navnet ”gresk salat” i utlandet, så typisk er den.

Den vanlige varianten vil du finne på menyen til alle tavernaer og på spisebordet i de tusen (eller var det flere) greske hjem. Riktig nok heter den ”horiátiki saláta” på gresk, som betyr bondesalat.

Men her kommer en spennende annerledes versjon av denne ikoniske retten, hvor agurk spiller førstefiolin, da i form av agurknudler som du kan lage ved hjelp av Spirelli grønnsaksstrimler.

(3)

Like bra som en lunsj eller når du vil imponere dine gjester. Du kan tilsette ekstra protein i form av kyllingbiter, kokte egg, tunfisk, røkelaks, sardiner, peppermakrell og reker. Du kan også bruke kikerter. Bruker du fisk eller sjømat, vil det være bedre å bruke dill enn oregano.

Deilig Moschofilero hvitvin passer ypperlig til

Oppskrift til en porsjon som hovedrett eller to porsjoner som forrett finner du her og jeg kan varmt anbefale en iskald Moschofilero vin fra Nemea området på Peloponnes som du kan finne på Polet. En frisk og aromatisk, tørr og balansert vin med en lang ettersmak, med aromaer av sitrus og blomster som roser og appelsinblomster.

Moschofilero druen er en av de over 300 ulike vindruetyper som finnes utelukkende i Hellas og at disse har vært uendret fra antikken. Hellas slapp nemlig unna fylloksera epidemien (parasitt som ødela vinplantene) i Europa og som raserte de fleste europeiske vingårdene, såpass at man senere måtte importere vinplanter fra Amerika, hvor de heldigvis ikke hadde dette problemet.

Dette er en kjempefordel for gresk vin, og fra midten på 1980-tallet har entusiastiske unge vinprodusenter bidratt til å realisere det enorme potensialet som landet har som en fremtidig stor vinproduserende nasjon. Nyt denne greske salaten og kanskje blir det en ny Hellas tur til sommeren?

Bon Appetit!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Diabetesmedisin bekjemper brystkreft


Metformin dreper stamceller som forårsaker brystkreft og kan bekjempe flere krefttyper

Det neste gjennombruddet i behandlingen av brystkreft kan være en velprøvd og rimelig diabetesmedisin som allerede finnes hos nesten alle apotek. Medisinen heter metformin, og den er tilgjengelig både generisk og under merkenavn som Glucophage og Metformin. Stadig mer tyder på at diabetespasienter som tar metformin har mindre sannsynlighet for å få kreft, samtidig som de har bedre resultater av behandlingen dersom de får kreft, enn de som ikke tar denne medisinen.  Flere studier viser også at metformin kan forebygge flere krefttyper, også hos dem som ikke har diabetes. Det gjelder bl.a. brystkreft, prostatakreft og tykktarmskreft mm.

Harvard-forskeren Kevin Struhl og hans kollegaer har nå funnet ut at metformin kan drepe stamceller som forårsaker spredning og tilbakekomst av brystkreft.  Metformin gjorde også cellegiftbehandling mye mer effektiv hos mus som bar menneskelige brystkreftsvulster. Mus som ble behandlet med denne kombinasjonen forble kreftfrie i fire måneder, i motsetning til mus som ble behandlet med bare en av medisinene.

Forskerne har oppdaget nye egenskaper ved metformin som kan være nyttige i behandling og til og med i forebygging av kreft. Selv om den aktuelle undersøkelsen så på virkningen av metformin på brystkreft, sier Struhl at medisinen også kan ha effekt på andre krefttyper. Mange data viser lavere kreftrisiko – ikke bare når det gjelder brystkreft – hos pasienter som tar metformin for diabetes.

Metformin dreper stamceller som forårsaker kreft

Hva er så spesielt med enda en medisin som dreper kreftceller hos mus? For det første er det kreftfremkallende stamceller som metformin angriper, og disse er resistente mot standard cellegiftbehandling. ”Dette er første gang det har vist seg at metformin kan ha en effekt på disse svært resistente kreftcellene. Dette er veldig spennende forskning,” sa forsker Jennifer A Ligibel ved Dana-Farber Kreftinstitutt.

Selve eksistensen av kreftfremkallende stamceller har vært debattert. Nå er denne debatten over, ifølge Frank Rauscher, som er kreftforsker ved Wistar Institute og sjefsredaktør for Cancer Research, hvor Struhl-studien er publisert.

Struhl sier at kreftfremkallende stamceller er langt mer aggressive enn vanlige kreftceller. ”De fleste kreftceller vokser, men drepes av cellegift,” sier Struhl. ”Imidlertid er det også en liten gruppe kreftfremkallende stamceller som er flinkere til å danne svulster på egenhånd og er mer resistente overfor cellegift enn vanlige kreftceller.

Etter vanlig cellegiftbehandling kan de bli igjen og gjenskape svulsten, dermed er sykdommen tilbake igjen.” Ulike forskere har nylig beskrevet nye legemidler som dreper kreftceller selektivt. Hvorvidt disse en dag vil bli trygge å bruke i kreftbehandling, gjenstår å se. Struhl har sammen med Harvard Medical School et patent på kombinasjonen av metformin og lavdose cellegiftbehandling, og sier at metformin allerede er kjent for å være trygt og trenger bare å bli bevist som effektivt i kliniske studier på mennesker.

Kreftstamceller kan testes i blod for skreddersydd behandling

Nå er det faktisk mulig å få påvist slike kreftstamceller i blodprøve. Det er noen få laboratorier i verden som tilbyr denne testen til kreftpasienter, bl.a. RGCC lab og Biofocus . Ellers brukes denne type test også i Norge innen forskning, men tilbys  enn så lenge ikke rutinemessig til kreftpasienter. Testen kan isolere selv én kreftstamcelle i 10 ml blod, helt utrolig!

Dessverre er det slik at slike kreftstamceller finnes i blodbanen allerede ved diagnosetidspunkt og fortsetter i flertallet av kreftpasienter å være i blodet også etter behandling med cellegift og/eller stråling. Det er disse kreftstamceller som kan gi fjernspredning. Det er imidlertid ikke slik at alle som har slike kreftstamceller vil få spredning. Her er den enkeltes immunforsvar helt avgjørende. Derfor er det så viktig å fokusere på styrking av immunforsvaret etter avsluttet behandling, for å øke sjansene å bli helt frisk fra kreft. Dette innebærer at disse kreftstamceller i blod blir drept av immunforsvaret vårt.

Hvis man tar en slik blodprøve å det blir påvist kreftstamceller, kan disse deretter bli testet for såkalt kjemosensitivitet. Kreftstamcellene blir formert i laboratorieglass og utsatt for alle kjente cellegiftmedikamenter, samt et mer enn førti kjente naturstoffer som har kreftcelledrepende effekt. Man registrerer da hvor stor prosent av kreftcellene dør når de utsettes for de ulike stoffene og på denne måten kan man skreddersy behandlingen, være seg med cellegift eller naturstoffer. Veldig viktig er at man kan så gjenta blodprøven for å se om kreftstamcellene har blitt helt borte eller redusert etter en slik behandling. Det er mulig å få sendt blodprøve til disse laboratorier fra Norge, men man må selv dekke kostnaden.

Lettere cellegiftbehandling med metformin?

En annen grunn til at forskere er begeistret over forskningsresultatene, er at metformin og standard cellegiftbehandling ser ut til å forbedre effekten gjensidig. ”På grunn av synergien med cellegift kan metformin brukes sammen med lavere doser av cellegift,” foreslår Struhl. ”Cellegift er svært giftig, og det ville være veldig fint om vi kunne bruke lavere doser.” Metformin regnes som et svært trygt legemiddel. ”Lave doser av denne medisinen kan anses som en svært god kandidat for forebygging av kreft før pasienten har fått kreft i det hele tatt,” sa Rauscher. ”Håpet er at vi kan bruke et legemiddel som metformin og fortsette å tømme nivåene av disse i utgangspunktet resistente, sovende kreftfremkallende stamcellene.”

Kan metformin hindre tilbakefall av brystkreft?

Ligibel, som ikke var involvert i Struhl-studien, har argumentert med at metformin bør testes på mennesker. Hun skulle delta i en studie på mennesker under ledelse av Canadas nasjonale kreftinstitutt som ville undersøke om metformin kunne hindre brystkreft i å komme tilbake etter behandling.

Studien, var planlagt å bli gjennomført ved flere kreftbehandlingssentre i Canada og USA. ”Dessverre er det ingen planer om å studere kombinasjonen av metformin og cellegiftbehandling,” sier Ligibel. Derimot sier Struhl at fordi metformin er et godkjent legemiddel, kan en slik studie komme i gang relativt raskt. ”Vi håper at forskere faktisk vil forsøke dette,” sa Struhl. ”Ideen om å bruke dette som en kombinert behandling er hovedhensikten med rapporten vår.” ”Dette bør prioriteres i kliniske studier,” sa Rauscher.

Fra før av er det kjent at forhøyet insulinnivå i blodet, noe som skyldes insulinresistens og er vanlig ved overvekt og type 2 diabetes disponerer for økt risiko for kreft. Det er også slik at både overvektige og personer med type 2 diabetes har generelt økt risiko for kreft, særlig i bryst, tykktarm, prostata, bukspyttkjertel og lever. Man tror at årsaken er både at insulin i seg selv og økt blodsukker (økt glykemisk belastning) fremmer celledeling av eksisterende kreftceller, som kan utelukkende anvende blodsukker som energikilde, i motsetning til friske celler.

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Så mange nordmenn stresser i lunsjpausen

Altfor ofte hiver vi i oss mat i full fart fordi vi tross alt må spise noe. En hektisk morgen kan føre til at vi føler oss utslitt ved lunsjtid, og vi griper til et rundstykke som vi skyller ned med en flaske brus. Etter jobb drar vi innom nærmeste matbutikk og tar med oss en frossenpizza, som vi spiser mens vi ser på TV, surfer på nettet eller leser avisen. Kjenner du deg igjen?

Vi sluker maten uten å smake den helt, uten å registrere om og når vi blir mette. Da får ikke hjernen registrert hvor mye vi har spist, vi fortsetter selv om vi egentlig har spist nok. Resultatet er overspising og stinnhetsfølelse, mens fordøyelsen lider. Ikke bare hva, men også hvordan du spiser, er avgjørende for livskvalitet, sykdomsforebygging og naturlig vekt.

Stress under måltider kan øke vekten
Spiser du fort, blir du lettere overvektig. Er du mer til stede når du spiser, og bruker mer tid på måltidene, er det mer sannsynlig at du velger sunnere mat og unngår å overspise. Som en bonus behøver du aldri igjen å gå på slankekur, fordi du nyter maten med alle sanser og får – hvor rart det enn kan høres – en roligere hverdag også utenom måltidene.

Når stresset reduseres, kan fordøyelsen fungere på en optimal måte, fordi de to ikke-viljestyrte nervesystemene (sympatikus og parasympatikus) er mer balansert. Alt fra hvor mye magesyre som produseres til hvor fort eller langsomt magesekken tømmes, styres av de to nervesystemene.

Blodsukker og hormoner blir balansert, noe som har en betydelig effekt på regulering av matlyst og metthet, kroppsvekt og helse. Mindre stress og mer oppmerksomt nærvær betyr også bedre relasjoner til dine nærmeste, bedre søvn og mer overskudd, slik at du kan ta bedre vare på deg selv og andre.

Nordmenn- et stresset folk?
44 % norske arbeidstakere føler seg stresset i lunsjpausen, viser Lifekjedens sitt Helsebarometer* der over 1000 respondenter har svart på spørsmål om kosthold, mosjon og egen helse. De yngste arbeidstakerne stresser mest.

Selv om de fleste arbeidstakere (47 pst) i Norge tar lunsjpause i opp mot 30 minutter og hele 27 pst i mer enn en halv time, svarer 44 pst av de spurte at de stresser i jobblunsjen. *Helsebarometeret er en undersøkelse utført av YouGov/InFact på oppdag fra LIFE Scandinavia. Til sammen 1010 nordmenn og 1030 svensker svarte. Utvalget har vært landsrepresentativt. Det er stilt spørsmål om folks syn på kosthold, mosjon og helse.

Kvinner og de yngste stresser mest i lunsjen
Det er de yngste arbeidstakerne, 18-34 år, som stresser mest i lunsjpausen (55pst). Blant aldersgruppen 35-49 år sier 49 pst at de stresser i lunsjpausen. Blant de yngste er det også flere som stresser ofte (18 pst) enn i gruppen 35-49 år (13pst), og blant de eldste arbeidstakerne på 50+ er det bare 5 pst som stresser ofte.

 14 pst av kvinnene er ofte stresset i lunsjen, mens dette gjelder for bare 10 pst av mennene.

Flere lunsjfakta fra Helsebarometeret:

  • I Nord-Norge er det bare 5 pst av arbeidstakerne som stresser ofte i lunsjen, mot 15 pst på Østlandet.
  • På Vestlandet sier 35 pst at de aldri stresser i lunsjen, mot 28 pst på Østlandet.
    • Aldersgruppen 35-49 år har desidert kortest lunsj. 54pst en halvtime eller mindre, mot 45 pst totalt.
    • På Sørlandet er det 9 pst av de spurte som spiser lunsj på under 10 minutter, mot 5 pst totalt.
    • Bare 1 pst av de spurte arbeidstakerne har lunsj på mer enn en time.

Stress er farlig
Stress er direkte helseskadelig. Det øker risiko for alt fra overvekt, diabetes, hjertesykdom, kroniske betennelser og kreft. Lunsjen på jobben skal være en pause i arbeidsdagen, en tid hvor man skal stresse ned og få et avbrekk fra jobben.  Lunsjen handler like mye om å slappe av og nyte maten sammen med arbeidskollegaer, som å få i seg næring. Bra lunsjmiljø bidrar til bra arbeidsmiljø. Det er det mye helse i. 

Spis langsomt og oppmerksomt: bli mettere og friskere

Oppmerksom tilstedeværelse ikke noe man lærer ved bare å lese om det. Det er først og fremst et resultat av øvelse. Ideelt bør det praktiseres alltid, men en god start kan være å sette av minst ett måltid i uken. Du vil fort finne ut at det har en positiv innvirkning også på resten av dagen, fordi det er med på å dempe stressnivået og bidra til økt oppmerksomhet som varer utover måltidet.

Den viktigste teknikken for å bli mer oppmerksomt til stede i øyeblikket er å utvikle nærvær og konsentrasjon gjennom pustsentrert meditasjon (les mer om denne teknikken i min bok «Tid med Maten») og langsomt spisetempo. Det gir deg anledning å komme i kontakt med kroppens metthetssignaler. Det tar 15–20 minutter for hjernen å registrere metthetssignalene fra magen og tarmen. Noe av problemene med hurtigmat er nettopp at det skjer fort. Du går sulten inn i en hurtigmatrestaurant og blir møtt med lukten av grill og frityrmat og med fargerike, nesten sminkede bilder av menyen. På toppen av det hele gir det «mer valuta for pengene» å bestille en stor meny enn en enkel burger og vann. Fra du har bestilt, fått maten og fortært den, går det ofte mindre enn 15 minutter.

Så forsøk å stresse ned og nyte måltidene dine både hjemme og på jobb!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Nugatti Zero eller hjemmelaget på Fedons vis?

Mange nye mat- og drikkeprodukter kommer i butikkhyllene hele tiden. En av dem er den nye Nugatti Zero, uten tilsatt sukker. Her kommer min vurdering av produktet og min oppskrift for en supergod, supersunn og superenkel variant av sjokolade- og hasselnøttpålegg uten sukker og med ekstra jomfru olivenolje, som du kan veldig enkelt lage hjemme og som du og dine barn kan spise med meget god samvittighet!

Jeg har ikke smakt Nugatti og vil således kun mene noe om dens næringssammensetning og sunnhet: Nugatti zero er utvilsomt sunnere enn vanlig Nugatti, som jo er en sukkerbombe av dimensjoner. Nugatti Zero er fiberrikt og inneholder en type fiber (inulin) som er bra for tarmfloraen, blodsukkeret og blodkolesterolet.

Videre inneholder Nugatti Zero nesten 45% mer hasselnøtter og disse bidrar både med mer protein, sunt fett og fiber. Selv om proteininnholdet i Nugatti zero er høyere enn i vanlig Nugatti, er produktet fortsatt ikke proteinrikt.

Ikke ideelt valg av fett
Valget av solsikkeolje som tilsatt fettkilde er ikke ideelt, fordi oljen er for høy i omega 6 flerumettet fett. Det hadde vært bedre med en kombinasjon av rapsolje eller olivenolje og linfrøolje.

Ikke ideelt valg av søtstoff
Det mest positive med Nugatti Zero er selvsagt at tilsatt sukker er borte og at karbohydratmengden er mer enn halvert. Egentlig er det enda mindre, fordi mesteparten av karbohydrat egentlig kommer fra sukkeralkoholen maltitol, ikke sukker eller stivelse.

Maltitol kan imidlertid gi økt luft i magen og løs mage hos noen, hvis man spiser mer enn 10 gram per dag. Noen er mer ømfintlig enn andre. Videre gir maltitol mest blodsukkerstigning av alle sukkeralkoholer, men halvparten så mye sammenlignet med sukker. Sånt sett ville det vært bedre om produktet hadde blitt søtet med erytritol, også et naturlig søtstoff, som gir null kalorier og null blodsukkerstigning. Noen ville også heller ønsket seg stevia (naturlig søtstoff) i stedet for sukralose (kunstig), men det er en mindre detalj, uten sikker ernæringsmessig betydning.

Slik er innholdet i de to Nugatti variantene:

Nugatti Zero uten tilsatt sukker
Ingredienser: Kostfiber (inulin), solsikkeolje, hasselnøttkjerner 13 %, søtstoffer (maltitol), sukralose, skummetmelkpulver, kakaopulver 6%, stivelse, mysepulver (melk), emulgator (soyalecitin, E741), aroma. Med et naturlig innhold av sukker. Inneholder søtstoff.

Næringsinnhold per 100 gram: 487 kcal 35 gram fett, hvorav mettede fettsyrer 4,6 gram 27 gram karbohydrat, hvorav sukkerarter 11 gram 7 gram protein 26 gram kostfiber

Næringsinnhold per porsjon (15 gram): 73 kcal 5,3 gram fett, hvorav mettede fettsyrer 0,7 gram 4,1 gram karbohydrat, hvorav sukkerarter 1,7 gram 1,1 gram protein 3,9 gram kostfiber

Nugatti
Ingredienser: sukker, solsikkeolje, hasselnøttkjerner 9 %, mysepulver/vasslepulver ( melk), kakaopulver 4 %, skummetmelkpulver/skummjölkspulver, emulgator ( soyalecitin, E471), aroma.

Næringsinnhold per 100 gram: 522 kcal 28 gram fett, hvorav mettede fettsyrer 3,4 gram 63 gram karbohydrat, hvorav sukkerarter 62 gram 4,2 gram protein Ingen informasjon om kostfiber

Per porsjon (15 gram): 78 kcal 4,2 gram fett, hvorav mettede fettsyrer 0,5 gram 9,5 gram karbohydrat, hvorav sukkerarter 9,3 gram 0,6 gram protein Ingen informasjon om kostfiber

Min konklusjon
Alt i alt, forutsatt at smaken leverer, er Nugatti Zero sunnere enn vanlig Nugatti, men ikke helt «Rolls Royce» ernæringsmessig. Men kanskje kan den bli forbedret etter hvert?

«Nugatti» à la Fedon
Jeg har utviklet en alternativ oppskrift som jeg vil kalle «Rolls Royce», både smaksmessig og helsemessig. Sukker er erstattet med naturlig lavglykemisk søtning og kaldpresset olivenolje er kilden til tilsatt fett. Superenkelt å lage, denne vil du og dine barn garantert elske! Oppskriften finner du her Bon Appetitt!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

 

Caramba! Proteinpasta a la Mexicana

Nordmenn spiser etter hvert ofte pasta, inspirert av den italienske matkultur, hvor pasta er et viktig element. Den mest vanlige pasta er laget på durumhvete, en type hard hvete. Stivelsen i kokt pasta er mindre geleaktig enn stivelsen i brød. Dette gjør at fordøyelsesenzymene våre ikke kan spalte stivelsen like fort.

Lavere GI, men mye karbohydrat og lite protein og fiber
Pasta laget av durumhvete har lavere GI (glykemisk indeks) enn både brød og poteter, men bør fortsatt spises med måtehold, fordi den inneholder mye karbohydrat og lite protein og fiber,  som ender opp med å gi betydelig blodsukkerbelastning (glykemisk belastning eller GB).  Jo mindre du koker pastaen, jo lavere GI vil den ha. Derfor vil «al dente» pasta som har litt tyggemotstand, være bedre for blodsukkeret enn overkokt pasta.

Avkjølt pasta gir mindre blodsukkerstigning
Videre, hvis du lar kokt pasta bli helt avkjølt, omdannes en viss andel av vanlig stivelse til noe som heter resistent stivelse. Sistnevnte oppfører seg som kostfiber og er gunstig for helsen, den gir bare ca. 1 kcal/gram, påvirker ikke blodsukkeret og er gunstig for tarmfloraen og forbrenningen. Også kokt og avkjølt potet gir ca. 30% mindre blodsukkerstigning enn varm kokt potet.

Fedon pasta: høysmak, høyprotein, høyfiber og lavkarbo
Vanlig pasta inneholder fortsatt svært mye karbohydrat, hele 73,1 % av tørrvekten og bare 11,9 % protein. Fiberinnholdet i vanlig pasta er ganske lavt, bare 4,2 % (den store matvaretabellen, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Gyldendal Undervisning 2001).

I mitt «Kost i Balanse» konsept anses pasta som en del av det vi kaller ”belønningsmåltid”, dvs. noe man skal spise i mindre mengder og bare en gang daglig. Nå har vi imidlertid revolusjonert pasta og etter lang produktutvikling sammen med en italiensk produsent klart å få produsert en pastatype som har det samme utseende og den samme gode smaken som vanlig italiensk pasta, men med sterkt redusert innhold av karbohydrat og betraktelig økt innhold av protein og fiber. Den heter Fedon Fusilli.

Sammenligning av vanlig pasta og Fedon Fusilli per 100 gram tørr pasta:

 

Karbohydrat i gram Protein i gram Fett i

gram

Fiber i gram Kalorier (Kcal)
Vanlig pasta 73,1 11,9 1,3 4,2 352
Fedon Fusilli 25(66% mindre) 30 (252 % mer) 1 (30% mindre) 30 (714 % mer) 229 (35 % mindre)

 

I og med at Fedon Fusilli «smartkarbo»-pasta inneholder 66 % færre karbohydrater enn vanlig pasta, er også den glykemiske belastningen, GB (blodsukkerbelastningen), tilsvarende redusert. Dermed har Fedon Fusilli lavere blodsukkerbelastning eller GB (Hva er GI/GB?) som bønner, linser og kikerter og er et definitivt bedre valg enn tilsvarende mengde poteter eller ris. Ikke bare det: Fedon Fusilli har 252% mer protein enn vanlig pasta, 714% mer fiber og 35% færre kalorier, mens den smaker akkurat som vanlig italiensk pasta. Den er faktisk MYE sunnere enn fullkornpasta og egner seg veldig bra for personer med diabetes og/eller overvekt. Ikke minst er det bra for barn, som typisk får i seg for mye sukker og stivelse, men for lite protein og fiber. Barn elsker pasta og Fedon Fusilli blir en veldig god løsning for en rask middag.

Nå kan du dermed nyte velsmakende pasta oftere med god samvittighet!

Fedon Fusilli på meksikansk vis er en blanding av chili con carne med proteinpasta. Den inneholder herlige greske hvite bønner. Er du ikke vant med bønner eller andre belgfrukter i kosten din kan du lese om tilberedning av belgfrukter her. Du kan selvsagt bruke en boks med bønner i tomatsaus men hjemmelagede smaker utrolig mye bedre, og det er lett som bare det!

Oppskriften finner du her

For flere deilige pastaoppskrifter se min bok: Fedon Lindberg Sunne pastaretter

Bon Appetit!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

 

Klar for veghetti til middag? Supergodt og superenkelt

Uansett hvilket kosthold eller hvilken diett du følger, om det er den smartkarbo og smartfett middelhavskosten jeg anbefaler, eller paleo, lavkarbo, glutenfri, saltredusert, lavfett, 5:2, 2:5, lavkalori mm. :

Felles for ALLE disse er at  de anbefaler å spise mye grønnsaker. Det offisielle rådet heter fem om dagen, som da inkluderer tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt eller bær.  En porsjon er 100gram, altså skal man som minimum spise 300 gram grønnsaker daglig.

Forskning viser at man kanskje må opp i så mye som syv om dagen hvorav 500gram er grønnsaker.

Nordmenn flest spiser langt mindre. Økning av grønnsaksinntak og reduksjon av sukkerinntak er etter min mening de to viktigste målene for å bedre kostholdet i Norge.

Men hvordan skal man komme videre fra å bruke litt brokkoli og gulrøtter som pynt ved siden av kjøtt, fisk, kylling og poteter til å la grønnsaker spille hovedrollen i måltidet? Ikke bare er alle fagfolk enig, at et stort grønnsaksinntak er en av de beste investeringer i egen helse, men det er også noe av det viktigste du kan gjøre hvis du ønsker og trenger å gå ned i vekt.

Grønnsaker kan bli noe av det mest spennende smaksmessig i kosten, men da må man tørre å komme ut av egen komfortsone og eksperimentere med nye oppskrifter og tilberedningsmåter.

Spirelli kan revolusjonere ditt kosthold

Her kommer et forslag som kan revolusjonere ditt kosthold. Du kan nå lage fantastisk «veghetti» altså spaghetti av rene grønnsaker og en fantastisk start er med zucchini, som også heter squash. Du kan gjerne kalle det «zoodles» fra «zucchini» og «noodles», eller «courgetti» fra courgette som er zucchini på fransk.

Alt du trenger er et enkelt og rimelig redskap som heter Spirelli grønnsaksstrimler, som har tatt både USA og England med storm. Det er utrolig hvor mye veghetti av zucchini ligner på vanlig pasta, dette må du altså bare prøve. Jeg er sikker på at du vil like det og Spirelli grønnsaksstrimler kan i tillegg bli en fin og sunn gave, ikke minst til dem som «har alt».  Nå er den her og du kan glede deg!

Grønnsakspasta utstyr sort 2

Zucchini er supermat

Zucchini er en veldig sunn grønnsak. Den har i seg selv lite smak, men tar gjerne opp smak fra annen mat som den blir kokt eller stekt sammen med. Rå grønn squash kan brukes til det samme som agurk. Den kan brukes naturell i forskjellige salater kuttet i skiver eller biter, og også til ost eller garnityr. Gul squash bør varmebehandles. Lett kokt eller stekt er squash ypperlig som tilbehør til kjøtt og fisk. Squash kan også deles i to, fylles med kjøttdeig og hakket løk og stekes i ovnen. En selvfølge i ratatouille, en fransk grønnsakgryte eller den tilsvarende greske og tyrkiske retten som heter briam.

Squash har 15 kalorier pr 100 gram og en rekke vitaminer, mineraler og plantenæringsstoffer inkl. vitamin A, B, C og jern. Den inneholder bare 2,2gram karbohydrat per 100 gram og gir ingen blodsukkerstigning.

Slik lager du Veghetti av zucchini

Det du trenger er altså et lite og rimelig kjøkkenredskap, som heter Spirelli, som du kan bruke for å lage squash og andre harde grønnsaker, som eksempelvis agurk, gulrot, pastinakk, persillerot, kålrot om til veghetti.

Grønnsakspasta utstyr sort 1

Når du har produsert nok squash nudler, kan du woke dem lett i litt olivenolje, det er snakk om maks 1 minutt, de skal nemlig ikke begynne å slippe væske.

Grønnsakspasta i wok 3

Deretter er det bare å bruke det du ville ha brukt når du lager spaghetti, det kan være tomatsaus eller pesto og parmesan, kjøttsaus eller hva du måtte ha lyst.

Her får du en oppskrift på kylling i karri med squash nudler , nam nam!!

Kylling i karri med squashnudler, bilde

Når jeg nå har fått blod eller rettere sagt squash på tanna, blir det masse deilige oppskrifter laget med Spirelli grønnsaksstrimler i bloggen min framover, så følg med!

Bon Appetit!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Smaken av suksess!

Hvem liker ikke suksess? Og hvem sier at det ikke er plass til en god kake i et sunt og balansert kosthold? Det viktigste når man skal spise en kake er at det både smaker superbra og at man samtidig anvender sunne og høykvalitetsingredienser. Vi vil nemlig ha et smart kosthold. Heller LJHQ (Low Junk, High Quality) enn LCHF (low carb high fat)!

Hva får man når man kombinerer suksess og kake? Da må det bli suksessterte, en av de mest folkekjære kaker i Norge.

Jeg prøvde meg på en sunn variasjon av den kjente suksessterte. Denne oppskriften gir stabilt blodsukker, inneholder ikke sukker eller mel, er glutenfri og laget med sunt fett, en blanding av smør og kaldpresset olivenolje. Resultatet ble fantastisk og det er bare å brette armene i helgen og prøve deg fram!

Oppskriften finner du her

Bon Appetit!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

 

 

Pizza-digg med god samvittighet!

Her får du en oppskrift på supergod og supersunn pizza med parmaskinke og urter! «Hemmeligheten» ligger i bunnen, som er proteinrik, fiberrik og karbohydratfattig. Det betyr økt metthet og stabilt blodsukker. I tillegg er den fri for gluten, hvete, gjær, melk og soya, men full av smak! Du kan selvsagt lage din egen versjon ved å anvende det du måtte ønske av topping!

Årlig fortærer nordmenn 48 millioner pizza, mesteparten dypfryst. Grandiosa alene utgjør 28 millioner solgte pizza per år. Det er i seg selv et interessant og noe særnorsk fenomen, men utvilsomt skyldes det at det er lettvint å putte en frossenpizza i ovnen, med litt ekstra topping, så er middagen reddet. I tillegg er kombinasjonen av en bunn laget med hvetemel (egentlig en loff-variant), ost, tomat og krydder som bidrar med både fett, men ikke minst mye umami smak («kjøttsmak» eller «proteinsmak»), meget lett (for hjernen vår) å like. Ikke minst er denne typen smak noe barn liker og kombinert med lav pris, blir dypfryst pizza kjøpt flittig av barnefamilier, studenter og mange som bor alene. Men hvor sunne er alle ferdigpizzaer?

Prøv å lage denne kjempegode pizzaen, det er både enkelt og smakfullt og ikke minst godt for kroppen og midjen!

Bon Appetit!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

 

Mmmm!! Proteinrike, fiberrike og glutenfrie Wraps på 1,2,3

Wraps er kjempegodt og du kan variere fyllet i det uendelige. Nå kan du også lage wraps med høyt innhold av protein og fiber og med 85 pst. færre karbohydrater. Glutenfritt er det i tillegg! Og meget enkelt. Du kan bake dine egne smartkarbo-lefser og lage deilige wraps! Passer perfekt til både lunsj, middag eller kvelds.

Oppskrift får du her.

Se flere gode smaker du kan bruke i wraps her.

Bon Appetit!!

 

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Fedons store Fusillipakke

Fedon Fusilli er et kjempegodt, proteinrikt alternativ til vanlig pasta! Gir mer stabilt blodsukker, bedre fordøyelse og varig metthetsfølelse. Her har vi satt sammen en pakke med 2 kjempegode tomatsauser (må smakes!), olivenolje med basilikum og økologisk oregano, som gjør pastamåltidet komplett!

 

Denne pakken gir 20 % rabatt ift. om produktene kjøpes enkeltvis. Pakken inneholder:

 

Kjøper du denne pakken får du også muligheten til å kjøpe Fedons bok: Sunne Pastaretter til 50 % rabatt!

For å benytte dette tilbudet klikker du bare på “legg til for …” over totalprisen som står ovenfor, så legges boken til din bestilling.

Vel bekomme!

Spirelli Veghettipakke

Med Spirelli Grønsaksstrimler kan du lage kjernesunn og knallgod spaghetti, lasagne eller nudelretter av Squash eller andre grønnsaker! Prøv å la grønnsakene spille hovedrollen i middagen – det smaker kjempegodt!  Sammen med våre høykvalitets tomatsauser, laget med olivenolje, kan du glede deg til et virkelig sunt og godt måltid!

 

Denne pakken gir 15 % rabatt, og inneholder:

 

 

Kjøper du denne pakken får du også muligheten til å kjøpe Fedons bok: Sunne Pastaretter til 50 % rabatt!

For å benytte dette tilbudet klikker du bare på “add for …” over totalprisen som står ovenfor, så legges boken til din bestilling.

 

Bon apetitt!

Full pastapakke

Pakken for pastaelskeren, med 4 ulike varianter av sunn pasta – og en Spirelli grønnsaksstrimler. Sammen med 2 av våre tomatsauser, oliven, olivenolje med basilikum og økologisk oregano har du mange sunne, gode pastamåltider å se frem til!

 

Pakken gir 25 % rabatt, og inneholder:

 

 

Kjøper du denne pakken får du også muligheten til å kjøpe Fedons bok: Sunne Pastaretter til 50 % rabatt!

For å benytte dette tilbudet klikker du bare på “add for …” over totalprisen som står ovenfor, så legges boken til din bestilling.

 

Bon apetitt!

Fedons Fusillipakke

[vc_row][vc_column][vc_column_text]Fedon Fusilli er et kjempegodt, proteinrikt alternativ til vanlig pasta! Gir mer stabilt blodsukker, bedre fordøyelse og varig metthetsfølelse. Sammen med våre tomatsauser, laget med olivenolje, kan du glede deg til et sunt og kjempegodt pastamåltid!

 

Denne pakken gir 15 % rabatt ift. om produktene kjøpes enkeltvis. Pakken inneholder:

 

Kjøper du denne pakken får du også muligheten til å kjøpe Fedons bok: Sunne Pastaretter til 50 % rabatt!

For å benytte dette tilbudet klikker du bare på “add for …” over totalprisen som står ovenfor, så legges boken til din bestilling.

 

Vel bekomme![/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Velg disse ti matvarer økologisk for helsas skyld!

Når lønner det seg å handle økologisk frukt og grønt? Les videre for å få listen over de ti grønnsaker og frukt som du bør definitivt kjøpe økologisk for helsas skyld, de 10 som du helst bør kjøpe økologisk og de 20 slags som du kan trygt kjøpe fra konvensjonell produksjon, i alle fall når det gjelder helsen.

Salg av økologisk mat har økt betydelig det siste året, og det ser ut til at dette hovedsakelig skyldes forbrukernes ønske om sunnere mat, og ikke miljøbevisstheten. Økologisk mat er ikke nødvendigvis automatisk og alltid sunnere enn konvensjonell mat når det gjelder næringsinnhold, men ofte er økologisk mat sunnere, ikke minst gjelder det kjøtt og melk, noe jeg kommer tilbake til i et fremtidig blogginnlegg, fordi det har kommet en stor studiegjennomgang på temaet.

Når får du valuta for pengene?
Ettersom økologisk mat er såpass mye dyrere, er det en fordel å vite om vi får valuta for pengene rent helsemessig ved å velge økologisk, og hvilke økologiske matvarer det lønner seg mest å kjøpe, fordi de virkelig bidrar mye positivt for helsen. Det er stor forskjell på hvor mye sprøytemiddelrester man får i seg fra frukt og grønnsaker som er dyrket på vanlig måte, både fra produkt til produkt og fra land til land. Generelt finner vi færrest rester i norske produkter, litt mer i dem som er dyrket i EU-land, og mer enn dette igjen i dem som er dyrket i resten av verden. Det kan være lurt å begrense mengden man får i seg av slike sprøytemiddelrester. Økologisk frukt og grønt inneholder ikke automatisk mer vitaminer og mineraler enn konvensjonelle produkter, men ofte gjør de det. Dette avhenger blant annet av jordsmonn og solforhold der de dyrkes. Derimot inneholder økologisk mat generelt færre giftstoffer, og er derfor også sunnere for kroppen og snillere mot miljøet. Når det gjelder antioksidanter, produserer økologisk dyrkede produkter gjerne mer av disse fordi de vokser saktere og derfor må kjempe mer for å overleve.

Hvilke konvensjonelle produkter inneholder mest og minst plantevernrester? En uavhengig organisasjon i USA har testet de vanligste typer frukt og grønt og målt deres innhold av miljøgiftrester (http://www.foodnews.org/fulllist.php) . Også de norske myndighetene har gjort undersøkelser, som stort sett samsvarer med de amerikanske resultater.

De 10 verste (disse bør du handle økologisk):

Fersken

Epler

Nektariner

Paprika

Stangselleri

Jordbær

Moreller

Grønnkål

Salat

Druer

Disse kommer også dårlig ut (bør med fordel handles økologisk):

Gulrot

Pære

Spinat

Potet

Brekkbønner

Agurk

Bringebær

Plommer

Appelsiner

De 10 beste (lite å hente helsemessig ved å handle økologisk):

Løk

Avokado

Mais

Ananas

Mango

Asparges

Grønne erter

Kiwi

Hodekål

Aubergine

Disse kommer ikke så verst ut (mindre å hente helsemessig ved å handle økologisk):

Vannmelon

Brokkoli

Tomat

Søtpotet

Grapefrukt

Gul melon

Banan (NB: Skallet inneholder ofte mye sprøytemidler)

I tabellen nedenfor kan du se en liste over de matvarene som betyr mest for det totale inntaket av sprøytemidler i løpet av en dag. Undersøkelsen er gjort av Fødevarestyrelsen i Danmark (tilsvarer Mattilsynet i Norge). I Norge er i tillegg jordbær blant de matvarene som inneholder mest sprøytemiddelrester, 85 % av prøvene inneholdt sprøytemiddelrester i 2005.

Kilde : http://www.oikos.no/newsread/news.asp?docid=11163

 

Råvare: Inntak pr. dag*
Epler 23,6
Hvetebrød 15,4
Potet 7,2
Pære 4,8
Tomat 4,2
Agurk 3,8
Vin 3,5
Salat 2,5
Druer 2,2
Appelsin 2,0
Sitron 1,9
Klementin 1,8
Kiwi 1,8
Havregryn 1,7
Paprika 1,0

*Angir hvor høyt sprøytemiddelinntak i mikrogram råvaren gir i gjennomsnitt ut fra hvor mye en danske gjennomsnittlig spiser av de ulike matvarene per dag.

 

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

 

 

 

40 pst færre diabetesmedisiner med denne dietten

Ny stor australsk forskning

Australske forskere har utviklet et program som inkluderer kosthold og mosjon, som har vist seg å være ekstremt effektivt i å redusere belastningen som type 2 diabetes representerer for samfunnet, ved å redusere behovet for medikamenter for personer med type 2 diabetes med hele 40 pst!

Dette programmet er basert på resultatene fra en stor studie, som kostet tilsvarende 8 millioner norske kroner, finansiert av National Health and Medical Research Council i Australia, tilsvarende det norske Forskningsrådet.

Lavkarbo vs høykarbo

Studien sammenlignet et lavkarbohydrat kosthold med det hittil offisielt anbefalte kosthold med mange uraffinerte karbohydrater og lite fett. Studien fant at et slikt lavkarbo kosthold med tilsvarende mer protein og hovedsakelig umettet fett, ville kunne gi en årlig besparelse på 200 millioner australske dollar, eller 1,3 milliarder norske kroner, gjennom reduserte medikamentutgifter alene! Overført til norske forhold, ville dette innebære en besparelse på  270 millioner kroner årlig.

Studien viste at forsøkspersonene som fulgte lavkarbohydrat kosthold kunne redusere diabetes medikamenter mer enn dobbelt så mye som de som fulgte høykarbohydrat kosthold. Mange på lavkarbo kost kunne faktisk kutte helt ut sine medisiner og opplevde at studien revolusjonerte livet. Dette har også vært min erfaring de siste 20 årene og noe jeg har forfektet gjennom min deltakelse i den offentlige debatten og mine bøker. Den aktuelle studien varte i to år. Ifølge Professor Campbell Thompson ved University of Adelaide, førte lavkarbo dietten til langt bedre blodkolesterol profil med en økning av det «gode» HDL kolesterolet og reduksjon i triglyserider (blodfettstoffer) enn høykarbo dietten. Begge dietter førte til like stor reduksjon i det «dårlige» LDL kolesterolet. Mange fagpersoner har tidligere vært bekymret for at lavkarbo diett ville føre til en forverring av LDL kolesterol, men dette har blitt avkreftet både i denne og flere andre studier.

Lavkarbo dietten i denne studien, førte også til langt mer stabilt blodsukker med færre topper og fall, noe som også er viktig, fordi svingende blodsukker er forbundet med flere diabetes komplikasjoner.

En formidabel epidemi

Diabetes er en av de aller største utfordringer i det 21. århundre. Mer enn 350 millioner lider av sykdommen i verden. Mer enn 300.00 nordmenn har sykdommen. Overvekt og fedme er den viktigste enkeltfaktor som øker ens risiko for å utvikle type 2 diabetes.

Den største økningen i diabetes har funnet sted i det man tidligere kalte gammelmannssukkersyke eller i dag type 2-diabetes, som hovedsakelig rammer personer over 40 år. Sykdommen begynner imidlertid nå å bli mer vanlig hos yngre individer, også hos barn. Feil kosthold, fysisk inaktivitet, arvelige disposisjoner inkludert for overvekt, anses å være hovedårsakene til denne lidelsen. Type 1-diabetes forekommer i hovedsak hos barn og unge. Her er problemet at kroppen ikke lenger produserer nok insulin, og her ser vi ikke en tilsvarende rask økning, trolig fordi årsakene ikke direkte ligger i vår livsstil.

Insulinresistens, som man ser både ved overvekt/fedme og type 2 diabetes, har en rekke uheldige konsekvenser. Disse ser jeg daglig i min praksis: forhøyet blodtrykk, økt tendens til betennelser og forhøyde konsentrasjoner av blodfettstoffer. Samtidig øker fettlagringen, spesielt rundt midjen, og det hele blir en ond sirkel. Jo tidligere man får type 2 diabetes, desto større er risikoen for å få et kortere og dårligere liv. Ubehandlet eller dårlig behandlet fører diabetes til ca. 10 år kortere levetid.

Koster flesk

Hele 80 pst. av de med type 2-diabetes er eller har vært overvektig. Utbredelsen av overvekt og fedme ”eksploderer” verden over og er nok hovedårsaken bak diabetesepidemien. Hjerte- og karsykdom er den største senkomplikasjonen med 50-80 pst. av dødsfallene blant diabetikere og samtidig den ledende årsaken til dødsfall i industrialiserte land. Sykdommen er hovedårsak til blindhet og synstap og den fremste årsaken til sykdomsrelaterte amputasjoner, til kronisk nyresvikt og dialyse. Diabetes og overvekt er også forbundet med større risiko for flere krefttyper (inkl. bryst- og tykktarmskreft), slitasjegikt, migrene, psoriasis, astma og andre betennelsessykdommer. Langt flere med diabetes utvikler depresjon og Alzheimers sykdom, nok et bevis på at hodet og resten av kroppen fortsatt henger sammen…

Alt dette koster bokstavelig talt flesk. På verdensbasis koster diabetesbehandling direkte mellom 1000 og 1800 milliarder kroner årlig. I tillegg kommer alle indirekte kostnader pga bl.a. uførhet. Prislappen betaler vi alle sammen, for 70 pst. av legemiddelutgiftene betales av det offentlige, det vil si av deg og meg.

Tradisjon og myter

Så lenge utbredelsen av fedme og diabetes utbres i rekordfart, hjertesykdom er den viktigste dødsårsaken og en av tre vil få en kreftdiagnose i løpet av livet, er det all grunn til å lære seg mer om sammenhengen mellom maten vi spiser og vår helsetilstand. Dessverre finnes det mange feilforestillinger relatert til menneskets ernæring og hva som er sunt og usunt. Et eksempel er at man får høyt kolesterol av å spise egg, et annet at fett forårsaker hjertesykdom og er mer fetende enn annen mat. En tredje feilslutning er at mye kolesterol i blodet nødvendigvis betyr større sykdomsrisiko enn lavt kolesterol. Det kan nemlig like gjerne være omvendt.

Det finnes mange forklaringer på hvorfor vi spiser slik vi gjør i dag, eller på hvorfor norske myndigheter anbefaler et kosthold med mye karbohydrat og lite fett og protein. Tradisjon og kultur spiller utvilsomt en stor rolle. Vi er vant til å spise mye brød og å drikke melk, matvarer som nesten ikke anvendes f.eks. i Kina (hver sjette innbygger i verden er kinesisk). Ernæringspolitikken er naturlig nok farget av tilgjengeligheten på mat og tidligere krav om å opprettholde en høy, norsk selvforsyningsgrad. Når landbruks- og andre næringsinteresser blandes med faglige argumenter når det gjelder hva som er sunt og mindre sunt, kan det gå riktig galt. Den eksplosive, globale befolkningsveksten, kombinert med næringsinteresser, kan forklare hvorfor man på verdensbasis satser på billig og langtidsholdbar mat som sukker og kornvarer framfor grønnsaker, frukt, kjøtt og fisk, matvarer som er dyrere å produsere og har kortere holdbarhet. Bare sistnevnte matvarer kan virkelig dekke menneskets behov på en mer optimal måte, behov som er blitt formet gjennom millioner års tilværelse som jegere og sankere!

Reorganisering av tallerken gir bedre helse

Ved vår klinikk har vi behandlet mange tusen pasienter med overvekt og type 2-diabetes siden 1999, med hovedfokus på livsstilsendring. Resultatene er forbløffende. De aller fleste klarer å slutte helt med insulin eller redusere dosen kraftig, samtidig som de går ned i vekt og får normalt blodsukker, blodtrykk, kolesterol og fettstoffer og dertil mindre behov for medikamenter og dramatisk forbedret livskvalitet. Det skal faktisk ikke mer til enn en viss reorganisering av tallerken. Mindre sukker, men også mindre brød, poteter, ris og pasta gir mindre blodsukkerbelastning og krever mindre insulin. Da blir det også mer plass f.eks. til grønnsaker og belgfrukter. Det skal ofte også mer sunt fett og mer protein særlig i form av fisk og skalldyr. Et par kopper kaffe og ett glass vin daglig (men man kan også klare seg utmerket uten) virker også positivt. En tredjedel teskje kanel daglig ser ut til å redusere både langtidsblodsukker, blodfettstoffer og kolesterol med nesten 30 pst. For godt og enkelt til å være sant? Hvordan vil vi ha det, skal det være bedre mat og mer mosjon eller mer insulin og medikamenter? Valget bør være innlysende, men da må også offentlige ressurser kanaliseres deretter…

Gamle vaner vonde å vende

Alle makter ikke å endre sin livsstil. Noen vil eller kan ikke. I min praksis har jeg erfart at mennesker har svært ulik mestringsevne. Ikke alle klarer å skrive like bra når de skal bytte hånd, og ikke alle orker å øve såpass at de klarer det bedre. Å gjøre ting annerledes er ikke lett. Det er også delvis forklaringen på kostanbefalingene de siste 30 årene. På mange måter er det enklere å ta ekstra medikament eller insulin enn å endre kostvaner, men du verden hvor mye bedre og sunnere sistnevnte er!

For mange er det nok slik at det de klarer å gjennomføre, befinner seg et sted mellom det som er skadelig og det som er optimalt eller best. Mange klarer ikke alene å gjennomføre omstillingen til et karbohydratredusert kosthold i en verden hvor sukker og stivelse finnes overalt. Da er det godt å vite at det finnes hjelp og støtte å få.

«Det muliges» kunst

Det som til sjuende og sist teller, er ikke hva som er perfekt, men hva den enkelte klarer å oppnå. Det er slike problemstillinger vi som møter pasienter i det daglige, må forholde oss til.

Den enkelte med diabetes må få reell mulighet til å velge sin egen vei til bedre helse, enten man satser på et moderat lavkarbo, smartkarbo middehavskosthold eller et mer ekstremt lavkarbohydrat kosthold. Det finnes alltid flere veier til det målet vi er enige om: å hjelpe så mange som mulig til å oppnå bedre helse og blodsukkerkontroll. Å spise mer i tråd med hva våre forfedre gjorde, før landbruket og industrien gjorde sitt inntog, er klokt fordi menneskets gener er nesten de samme nå som da. Samtidig lever vi ikke i steinalderen, og det betyr at de fleste må finne sin egne, gylne middelvei, sin måte å spise og leve på, som dog er mer i pakt med sine gener, samtidig som man må forholde seg til virkeligheten i det 21. århundre. Det finnes ikke én vei som er optimal for alle. Noen personer med diabetes kan tåle noe mer karbohydrat enn andre, men det svært karbohydratrike kosthold som har blitt anbefalt fra offisielt hold de siste 30-40 årene har etter mitt skjønn svært uheldig.

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Endelig er skreien her- nå på middelhavs vis

Hvert år i januar – februar får vi besøk av polfarere: skreien
Det er høysesong for skrei fra januar og ut mars. Et klassisk skreimåltid serveres ofte med poteter, gulrot og smør. Her får du «skrei eller torsk piccata» en ny, spennende middelhavsvri!

Skrei tilhører torsk familien, men er rent genetisk ikke identisk med torsk. Det er en fetter til torsken og vokser opp i Barentshavet. Når den er i sin beste alder svømmer den inn til kysten av Nord-Norge for å gyte.  Lofoten og Vesterålen har de perfekte forhold for skreien, fordi her møter det varme vannet fra Golfstrømmen det kalde vannet fra Barentshavet. Dette skjer hvert år i perioden januar til april.

Ordet skrei kommer sannsynligvis fra det norrøne ordet skrida, som betyr å vandre. Siden skreien svømmer over lange avstander for å gyte, må den ha mye bedre kondisjonsfaktor enn annen torsk og større muskler. Skrei har et kritthvitt kjøtt med fast.

Selv om de fleste av oss ikke lenger kan betegnes som jegere og samlere, slik våre tidligste forfedre var, kan man si at en god del fisk fortsatt lever vilt og må “jages”. Det er ikke så lenge siden vi begynte med fiskeoppdrett. Oppdrett av laks har ført til en stor økning av forbruket av laks verden over, men dessverre på bekostning av annen fisk som torsk og ikke på bekostning av andre mindre sunne matvarer.

Fisk og skalldyr: en supersunn matvaregruppe
Er du på jakt etter en kilde til sunt protein, begynn med fisk og skalldyr. Det finnes et sted mellom 60 og 70 ulike fisk- og sjomattyper å velge mellom, og du kan tilberede dem på en rekke sunne måter som grilling, røking, ovnssteking, koking, dampkoking, sautering, posjering og braisering. Du kan lese om matlagingsprinsipper her. For ikke å glemme alle de etniske oppskriftsvariantene du har å velge mellom. Du vil få protein med svært høy kvalitet, men også helsefremmende livsviktig omega-3-fett, hvis du velger fete fiskeslag.

Fisk og skalldyr: rene vitamin- og mineralbomber
Fisk og skalldyr inneholder en mengde vitaminer og mineraler, særlig B-vitaminer og mineraler som selen, jod, fosfor og kopper. Jod er svært viktig for kroppens produksjon av hormonet tyroksin, som styrer stoffskiftet. Skalldyr er den beste kilden til sink og selen. Østers er naturens kanskje rikeste kilde til sink, et meget viktig mineral for immunforsvaret, hjernefunksjonen, synet og reproduksjon (både sædkvalitet og potens).

Fete fiskeslag som laks, ørret, makrell, sardiner og tunfisk inneholder som sagt de sunne omega-3-fettsyrene og er samtidig en god kilde til de fettløselige vitaminene A, D og E. Det utrolige omega-3-fettet senker kolesterolet og triglyseridene (fettstoffer i blod) og bedrer insulinfølsomheten, noe som fører til lavere insulinnivå i blod og mindre insulinresistens. Begge disse effektene fører til lavere blodtrykk og forebygger hjertesykdom. De har også en rekke andre helsefremmende virkninger, både fordi de blir til bestanddel av cellemembranene, som dermed blir mer fleksible, men også fordi de fører til at det dannes gunstige antibetennelsesstoffer (eikosanoider som serie 3 prostaglandiner og indirekte til mer serie 1 prostaglandiner).

Fisk og skalldyr kan dessverre ofte inneholde miljøgifter, som tungmetallene kadmium, kvikksølv og bly, eller stoffer som PCB. Det er en sørgelig påminnelse om hva det ”siviliserte mennesket” foretar seg. Særlig fiskelever kan konsentrere slike giftstoffer, og bør derfor unngås.

Hvor ofte bør vi spise fisk og skalldyr?
Så ofte som overhodet mulig, men minst to ganger i uken, særlig fet fisk, ideelt sett trenger vi omtrent 500g pr. uke. Med så mange typer fisk og skalldyr å velge mellom, kan du spise sjømat nesten daglig resten av livet uten å bli lei. Men da er det viktig å tenke på andre retter enn kokt torsk eller panerte fiskepinner.

De fleste tenker at fisk hører hjemme på middagsbordet, men hvorfor ikke spise gravlaks eller røkt laks, makrell i tomat eller tunfisksalat til frokost eller lunsj? Det er vel ikke noe i veien for en frokost som består av én eller to proteinbrødskiver, litt olivenolje eller et tynt lag med pepperrot, sennep eller hjemmelaget majones på skiven og rikelig med gravlaks som pålegg?

Fisk er også et ypperlig valg når du spiser på restaurant, fordi fiskeretter er som regel tilberedt med lavere temperaturer enn kjøtt. Du kan få flere oppskrifter på fisk og skalldyr her og få gode idéer som du kan bygge videre på. Det er bare å erstatte en type fisk med en annen, variere litt med ulike typer urter eller krydder, bruke fantasien og ditt smaksbatteri og vips, så har du skapt nye spennende oppskrifter selv!

Gode kombinasjoner av krydder, urter og andre smaksstoffer til fisk er dill, persille, estragon, gressløk, laurbærblad, muskat, koriander, timian, oregano, salvie, eddik, sennep, sitron, lime, hvitvin, sherry.

Oppskriften på skrei (eller torsk) på middelhavsvis finner du her og du kan også få mange andre nydelige oppskrifter med fisk og skalldyr.

 

Bon Appetit!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

76 pst mindre hjertesykdom med denne maten


Polypille?

Det hele startet med ideen om å lage en såkalt polypille. «Poly» er et gresk ord som betyr «mye» eller «flere». En polypille er dermed en pille som består av flere medikamenter. I 2003 foreslo britiske leger å bake fem virkestoffer inn i én pille.

De utførte en metaanalyse (analyse av tidligere studier av et fenomen) av 750 studier som omfattet 400 000 forsøkspersoner, og kom til at en kombinasjonspille med en mindre dose av hjertemedisinene betablokker og ACE-hemmere (blodtrykkssenkende), acetylsalisyl (blodfortynnende), statiner (kolesterolsenkende) og vitaminet folat (homocysteinsenkende) ville kunne redusere hjerteinfarkt og slag og annen hjerte- og karsykdom med rundt 80 prosent! En tredjedel av dem som tok polypillen, ville ifølge legene få i gjennomsnitt elleve år lengre levetid, men da måtte hele befolkningen ta pillen.

 

Eller polymåltid?

Det ble mye diskusjon rundt polypillen, så mye at engelske aviser reagerte med overskriften «Should it be in the water?», med andre ord – burde dette tilsettes drikkevannet? For det ville utvilsomt «lønne seg» rent samfunnsøkonomisk at folk tok denne pillen og levde lenger med færre tilfeller av hjertesykdom.

Det store spørsmålet man blir nødt til å stille seg, er om vi vil ha det slik. Om vi vil være avhengig av et stort antall medikamenter for å holde oss friske …

Heldigvis reagerte en gruppe forskere fra Nederland, Belgia og Australia og gikk frem på samme måte i sin søken etter virkestoffer, men denne gangen i matvarer som inngår i et vanlig kosthold. De lette etter et alternativ som ikke var kjemisk fremstilt, som smakte godt, og som gjorde samme nytte for livslengde og et liv uten hjerte- og karsykdom.

Hjertegod mat med den beste dokumentasjon

Forskerne stilte krav om at ingrediensene hver for seg måtte ha påviselig og godt dokumentert effekt når det gjaldt reduksjon av hjerte- og karsykdom, og konkluderte med at den ideelle sammensetningen var vin, fisk, mørk sjokolade, frukt, grønnsaker, mandler og hvitløk. Så vurderte de mengder og virkninger basert på tidligere undersøkelser. Denne sammensetningen kalte de «polymeal», eller på norsk polymåltid.

Forskerne beregnet kombinasjonseffekten på samme måte som for polypillen. De gransket befolkningsundersøkelser på samme måte, de analyserte sykdomsforekomster og spisevaner, og kom til at et kosthold som inneholdt en viss mengde av de syv hovedingrediensene, kunne gi omtrent samme effekt som forebyggende medisin mot hjerte- og karsykdommer, nemlig å redusere risikoen med hele 76 prosent. Kostholdet kunne altså forlenge livet nesten like lenge som polypillen.

Få opp til 6,6 flere leveår med denne maten

Man skulle tro at polymåltidet krevde svært spesielle ingredienser, kanskje supermat fra fjerne himmelstrøk og mye fullkorn, men nei. Polymåltidet er enkelt og ikke minst veldig smakfullt, og absolutt ikke asketisk! Vær så god. Nyt det og øk dine sjanser til et lengre liv!

  • 400 gram blandede grønnsaker og frukt per dag
  • 110 gram fisk fire ganger i uken
  • 60 gram mandler daglig
  • 100 gram mørk sjokolade daglig (tro det eller ei!)
  • 2,8 gram (1 fedd) hvitløk daglig
  • 1 glass vin daglig (150 ml)

Det er usikkert om resultatet av polymåltidet ville bli enda bedre hvis man økte inntaket av de enkelte bestanddelene, men det var sikkert at den positive effekten ville bli mindre med lavere daglig inntak. Hvis man valgte å utelate vin, ville det gi den største effekten på risikoreduksjon for hjertesykdom (fra 76 til 65 prosent).

Uten hvitløk ville reduksjonen i sykdomsrisiko gå ned til 68 prosent. Menn som fikk sitt daglige polymåltid, ville kunne øke sin totale levetid med 6,6 år, og ha 9 flere leveår uten hjerte- og karsykdommer.

 

For kvinner var tallene henholdsvis 4,8 år og 8,1 år. Helt uten bivirkninger! Det ble nemlig ikke funnet sammenheng mellom denne daglige mengden vin (innen polymåltidets anbefalinger) og økt sykdomrisiko. Mat skal man tross alt ha, så hvorfor ikke velge det beste?

Som dere kan se er alle matvarer i polymåltidet en del av Middelhavskosten, som er det best dokumenterte kosthold for mindre hjertesykdom og et lengre liv.  Les her for å finne ut hvordan du kan få satt middelhavskosten på menyen din!

Les mer om dette temaet og hvordan du kan få hjelp til god hjertehelse og et bedre og lengre liv i min bok «Smartkarbo…ikke ett fett».

 

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Kjærlighet forlenger livet: Valentinsdag og Morsdag

Valentinsdagen og Morsdagen på samme dag

Hvert år feires kjærlighet verden over den 14. februar: Valentinsdagen. Det er ment som en feiring av kjærlighet og romantikk. Dagen var først og fremst viktig i engelskspråklige land, men markeringen og markedsføringen av dagen har spredt seg til en rekke andre land – også Norge. Valentinsdagen kan ha røtter i romersk feiring av gudinnen Juno, som representerte kvinner og ekteskap, og starten på Lupercalia festivalen, en fruktbarhetsfest som begynte 15. februar. Den kristne feiringen av Valentinsdagen var opprinnelig en feiring til minne om en eller flere tidlige kristne helgener med navnet Valentin eller Valentinus.

Den 14. februar feirer vi også morsdagen. Morsdagen er en hedersdag for mødre, som feires på varierende dato i forskjellige land. I Norge feires morsdagen den andre søndagen i februar og det betyr at i 2016 feirer vi både våre mødre og kjærester!!

Det er mye fokus på kosthold og mosjon for å holde seg frisk og leve et godt og langt liv. Da glemmer man ofte at god søvn og ikke minst gode relasjoner til våre nærmeste, både privat og på jobb, er minst like viktig, noe forskning også bekrefter.

Hva betyr å være 100% frisk?
Hvis du våknet en dag og følte deg 100% frisk, hvordan ville det kjennes? Det finnes sikkert mange svar på dette spørsmålet, men flertallet av dem som blir spurt svarer at de ville føle seg full av energi, rolig, avslappet og uten smerter. Hvorfor svarer så nesten 40% av befolkningen i nordiske land at de føler seg trett og uopplagt? Kanskje fordi nesten like mange dvs. 36% føler seg stresset, 30% sover dårlig eller for lite? Hvorfor er halvparten av voksne og én av fem åtteåringer i Norge overvektig? Hvorfor sliter hver tredje nordboer (27%) med fordøyelsesbesvær? Svaret er ikke enkelt, men kanskje er det slik at mange ikke lever basert på det som er viktig for dem, men bare det som haster? At det er avstand mellom det man egentlig vil i livet og mener er viktig og det man faktisk gjør i hverdagen?

Fravær at sykdom betyr ikke at man er frisk.

Omvendt kan man føle seg frisk selv om man er rammet av sykdom.

Mye dreier seg om innstilling og måte å tenke. Å leve sunt bør ikke oppleves som en straff. Det kan være mye god helse også i «utskeielser», bare man nyter dem og har en rimelig balanse ellers. For de fleste vil gode relasjoner til nær familie og venner og et bra arbeidsmiljø oppleves som mye viktigere, enn materiell velstand. Men mange blir ikke klar over det før disse relasjonene er ødelagt, fordi man ikke la nok vekt på det som virkelig teller og tok det for gitt.

 

De fire L-ene: Våre fire viktigste behov

Hvis våre fundamentale behov ikke blir tilfredsstilt, føler vi oss ikke vel. Vi kan prøve å fylle tomrommet med ulike former for trøst, som kan etter hvert føre til misbruk og avhengighet, eller gi opp og nøye oss med den utilfredsstillende tilstanden. Men uansett om vi unngår å sette navn på behovene, vet vi dypt inni oss at de finnes, og at de er viktige for oss. De har vært en del av menneskehetens eksistens gjennom historien og kan oppsummeres med disse fire ordene, som alle begynner med L på engelsk:

  • Live (leve)
  • Love (være glad i)
  • Learn (lære)
  • Leave a legacy (etterlate sitt fotavtrykk)

Å leve omfatter våre fysiske behov for mat, klær, tak over hodet, helse, økonomi. Å være glad i andre dreier seg om vårt sosiale behov, det vil si å forholde oss til og være glad i dem som står oss nær, å føle tilhørighet og at våre nærmeste er glad i oss. Å lære omfatter vårt mentale behov for å utvikle oss videre, mens det å etterlate vårt fotavtrykk er det som gir oss mening i livet og følelsen av å bidra til verden på en positiv måte.

Alle disse behovene er livsviktige, og dersom ett eller flere ikke blir tilstrekkelig tilfredsstilt, forringes livskvaliteten vår. Det kan føre til et sort hull som sluker energien og oppmerksomheten vår. Ikke minst kan det bidra til utvikling av avhengighet, som er et håpløst forsøk på å dekke de utilfredsstilte behovene. Vi kan også bli avhengig av å ha det travelt og ende opp med å leve et liv som preges av konstant krisehåndtering, i falsk tro på at vi er effektive, bare fordi vi har det travelt.

De fire grunnleggende behovene henger sammen med hverandre. Problemet er at vi har en tendens til å se dem som separate deler av livet vårt, og at «balanse» er å løpe fra ett livsområde til et annet, fort nok til å tilbringe en del tid i hvert (se figur nedenfor).

Balanse er ikke å løpe fra ett livsområde til et annet fort nok til å tilbringe en del tid i hvert

 4 L nr 1

(Figur fra boken: Tid med maten (Fedon Lindberg, Cappelen Damm 2014)

Det er der områdene overlapper hverandre vi kan finne ekte balanse, indre ro og glede (se figur nedenfor).

4 L nr 2

(Figur fra boken: Tid med maten (Fedon Lindberg, Cappelen Damm 2014)

Å leve oppmerksomt til stede og sørge for å tilfredsstille de fire grunnleggende behovene sørger for at helsekontoen din går i pluss. Da vil du også få et sunnere forhold til mat og spising, du vil rekke å mosjonere, sove nok, stresse mindre og ikke minst huske å pleie forholdet ditt til dem som står deg nær.

Dette kan forlenge livet
Når vi blir født kan vi rent statistisk forvente et antall år av livet. Det er nok genetisk bestemt, men om vi når dette potensial er avhengig av måten vi lever, måten vi forvalter våre gener. Det er som å bli gitt en bankkonto med X enheter av livsenergi. Hvis vi forbruker energi fortere, forkorter vi livet vårt. Alt som gir oss energi, kan forlenge livet.

-Å hate, å være misfornøyd, å bekymre deg, forbruker energi. Det forkorter livet vårt.

 

-Kjærlighet gir oss energi. Det forlenger dermed livet.

 

– Å ha tro og håp, å tjene andre av kjærlighet forlenger livet.

 

Når vi er glad i noen eller noe føler vi positivt om livet. Jeg tenker ikke bare om romantisk kjærlighet. Jeg tenker om å elske musikk eller kunst, en utsikt over landskapet, eller en god samtale.

Når man elsker dypt, ekte, fra hele hjertet, har man ingen tvil, ingen negative tanker. Man føler seg helt absorbert og integrert med objektet, eller erfaring, av vår kjærlighet. Man er ett. I det øyeblikket mister man all følelse av tid og rom. Dette fyller oss med energi.

Så prøv å omgi deg med kjærlighet. Spør deg selv:

Er du glad i jobben din?

Er du glad i ditt land?

Er du glad i ditt nabolag, din bil, din hage?

Kjærest, partner, ektefelle?

Familie?

Svigerfamilie?

Og kanskje det viktigste: Er du glad i personen du er sammen med? Og hvem er den personen du er mest sammen med? Dag inn dag ut. Hele tiden. Er du glad i denne personen du bor med, sover med, går med, spiser, deler sorger med, har livsviktige samtaler med?

Denne personen er deg.

Hvor glad er du i deg selv? Først når du er glad i deg selv, kan du være virkelig glad i din kjæreste, partner, ektefelle eller din mor.

Hvor glad du er i deg selv bestemmer til syvende og sist hvor lenge du vil leve.

Les mer om dette temaet og hvordan du kan få hjelp til et bedre liv i min bok «Tid med Maten».

 

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Slim&Fit dietten: Ukespakke

[vc_row][vc_column][vc_column_text]Ferdig sammensatt pakke med alt du trenger fra nettbutikken for 1 uke på Slim&Fit dietten.

Ønsker du å kjøpe produkter for flere uker øker du enkelt antall pakker i handlekurven.

 

Denne ukespakken inneholder:

 

 

Lykke til![/vc_column_text][vc_column_text]Les mer om Slim&Fit Dietten:[/vc_column_text]

[/vc_column][/vc_row]

Bli kvitt søtsug med sjokolademeditasjon

 

Du har kommet hjem på kvelden, trett etter en stressende dag på jobb. Har kanskje til og med nettopp spist middag, så melder det seg en uforklarlig sterk trang til å spise noe søtt. Du leter fortvilt i skapene og finner sjokoladeesken, som du kjøpte for å ha noe å by på gjester. Du er i tvil om det er lurt å åpne den, men trangen er for stor. Bare en liten bit er vel ikke verdens ende? Men det blir ikke bare en bit. Noen minutter senere er hele esken tom, du føler deg kvikkere og mindre stresset, men så har du fått dårlig samvittighet i stedet.

Høres det kjent ut? Da kan det være greit å vite at du er ikke alene om dette. Søtsug er en vanlig reaksjon på stress, være seg på grunn av situasjoner på jobb eller i familien, eller fordi du har valgt feil mat. Det fører til en ubalanse i hjernen og har mye med signalstoffene serotonin og dopamin å gjøre.

En god start: se på stressnivået i ditt liv
Ofte er søtsug en reaksjon på stress og en eller annen form for ubalanse i kroppen. Og da snakker jeg ikke om søtsug som oppstår i ny og ne, men det nærmest konstante suget mange opplever.

Plagsomt søtsug blir stadig mer vanlig. Både fordi vi har vennet oss til et kosthold med mye sukker og stivelse, som igjen trigger søtsuget og fordi mange lever med en sterk indre kritiker inni seg. Du kan kalle den drivkraft, samvittighet eller perfeksjonisme. Uansett har mange en uro i kroppen som man selvbehandler i form av en kortvarig «sukkerrus».

Økt blodsukker fra både sukker og stivelse øker nemlig hjernens nivå av «lykkehormonet» serotonin.

Bare ett belønningssenter i hjernen
Det er viktig å huske på at det finnes kun ett belønningssenter i hjernen. Konsekvensene av å bruke sukker, røyk eller alkohol for å døyve noe er selvsagt forskjellig. Men virkningsmekanismene på hjernen er de samme.

Jeg anbefaler å ta en mental avsjekk, og om nødvendig revurdere livsstilen. Kan stress og uro kan være en årsak til søtsuget?  Husk at mosjon er en av de beste stressmestringsmetoder som finnes.

 Dette kan hjelpe deg unngå eller minske søtsug

  • Spis ofte og regelmessig, helst 3 hovedmåltider og 2 mellommåltider
  • Unngå sukker og raske karbohydrater
  • Velg alltid en kombinasjon av langsomme lavglykemiske karbohydrater med mye fiber som grønnsaker, belgfrukter, frukt, bær og protein og sunt fett til alle måltider. Viktig å dekke kroppens behov for omega 3 fett (fet fisk, valnøtter, linfrø).
  • En neve rå nøtter (ca. 40g) og et stykke sjokolade (30-40g) er næringsrikt og sunt måltid som stabiliserer blodsukkeret og demper søtsuget
  • Noen får hjelp av kromtilskudd (600mcg). Mange med ekstremt søtbehov kan mangle dette viktige mineralet. Krom hjelper imidlertid ikke alle eller alltid. Men hvis det har en effekt på søtsuget, tyder på at man i sitt daglige kosthold får i seg for mye raske karbohydrater.
  • Tilskudd av aminosyren glutamin
  • Pusse tennene eller spise en liten sitronbåt
  • Stressmestringsmetoder: avspenningsøvelser, meditasjon, mosjon eller terapi, alternative mestringsstrategier som å se på TV, lese en bok eller et ukeblad, høre på avslappende musikk, gå en spasertur, ta et varmt bad, gjennomføre pusteøvelser, ringe en venn eller venninne, sette i gang med husarbeid, vaske bilen eller noe annet som passer og som kan hjelpe til ”suget” forsvinner.

 

Bli kvitt søtsug med sjokolademeditasjon
Mindfulness, som på norsk kan oversettes med «oppmerksomt nærvær», dreier seg om å gi noe full oppmerksomhet og være til stede i nuet. Mest kjent og anvendt er mindfulness innenfor stresshåndtering, selvutvikling og smertelindring, men metoden kan benyttes i alle sammenhenger, ikke minst i forhold til spising. Da snakker vi ikke om en ny diett, men om en måte å tenke på og en grunnleggende holdning også i forhold til spising.

I motsetning til slankekurer dreier mindful eating seg ikke om hva og hvor mye du kan spise, men hvordan du spiser. Her er det ikke snakk om å forsake noe som helst. Det handler om å fokusere på selve maten, vise takknemlighet til alle som har bidratt til måltidet, og nyte maten langsomt. Det handler om å oppleve maten mer intenst, spesielt gleden den kan gi. Du kan spise en pølse eller en kake oppmerksomt, hvis du ønsker det. Oppmerksom spising hjelper deg til å velge det som er bra for deg. Det betyr at også utskeielser har sin plass. Du vil nyte det mye mer enn før fordi du har valgt det bevisst, og ikke får dårlig samvittighet etterpå. Eller du kan bestemme, halvveis gjennom kaken eller pølsen, at kroppen har fått nok. Eller kanskje du kjenner at det du virkelig trenger, er en deilig salat?

Du kan faktisk gjennomføre meditasjon med mat og særlig med mat som du kan nyte. Et godt valg er å meditere med sjokolade:

Sjokolademeditasjon

Nødvendig tid: 5–15 minutter Hva du trenger:

• En sjokoladebit

• Viljen til å spise oppmerksomt

  1. Finn frem et lite stykke sjokolade.
  2. Ta noen dype åndedrag for å slappe av. Det er viktig at du starter sjokolade-meditasjonen så avslappet som mulig. Lukk øynene, hvis du føler deg komfortabel med det.
  3. Ta en liten bit av sjokoladen. La den ligge på tungen og smelte i munnen. Legg merke til smakene fra sjokoladen, bli helt oppslukt i det du opplever akkurat nå. Fortsett å puste dypt og avslappet, og konsentrer deg om følelsene i munnen.
  4. Etter hvert som du svelger, fokuser på hvordan det føles når sjokoladen går ned. Legg merke til hvordan munnen føles tom. Mens du tar neste bit av sjokoladen, prøv å legge merke til hvordan armen føles mens du hever den for å få sjokoladen til munnen, hvordan det føles mellom fingrene, og deretter i munnen. Igjen, fokuser på det du føler i øyeblikket.
  5. Hvis andre tanker kommer under meditasjonen, flytt forsiktig oppmerksomheten din tilbake til smakene og opplevelsene knyttet til sjokoladen. Ideen er å leve i øyeblikket, så godt du kan.
  6. Nyt denne følelsen. Når du er ferdig med å nyte sjokoladen, gå tilbake til den samme følelsen i løpet av dagen, og du vil føle deg mer avslappet. Du kan velge å fortsette meditasjonen etter at sjokoladen er borte, eller bare fortsette med dagen.

Tips

1. Du trenger ikke å spise store mengder sjokolade under denne øvelsen. Hvis du gjør øvelsen nøye, vil du ikke trenge mer enn en liten bit.

2. Er du overfølsom for sjokolade, kan du prøve med rosiner eller en hvilken som helst annen lystbetont matvare.

160. Fedon - tid med maten

Les mer om mindful spising og hvordan du kan få hjelp til et bedre liv i min bok «Tid med Maten».

 

Hilsen Fedon

 

Følg bloggen min på

Kjøttfylte Paprikaer på gresk vis- Prøv den i kveld!

 

Få tilbake minner fra en varm og solfylt sommerdag i Hellas og al fresco middag på en taverna ved stranden men denne typiske greske rett, som på gresk heter Jemistés piperiés me kimá. Tradisjonelt bruker man en blanding av bifftomater og grønne paprikaer i Hellas, men jeg har funnet ut at røde paprikaer rett og slett smaker best og er vesentlig enklere å håndtere enn bifftomater, når man skal fjerne innmaten.

Tradisjonelt finnes det to varianter av retten, en vegan, hvor man anvender ris, løk, krydder og urter som fyll og en med kjøtt hvor man anvende typisk enten kjøttdeig av lamm, okse eller en blanding. Man lager en godt krydret kjøttsaus (litt kanel og allehånde er viktig!=, hvor man blander en liten mengde rå grøtris eller bulgur, før steking i ovnen. Min versjon inneholder kun kjøttdeig, det smaker utmerket både med kyllingdeig eller karbonadedeig, og jeg har droppet risen.

Du kan bruke paprikaer med ulike farger, som sagt er røde min favoritt. Det er best å bruke økologiske paprikaer, da disse tilhører dessverre blant grønnsakene (egentlig fruktene) som kan være mer belastet med miljøgifter enn andre, les vår temaartikkel om dette.

Fordelen med retten er at du kan lage rimelig stort antall når du først er i gang og den er ypperlig også når du får middagsgjester. Egner seg som et bra alternativ til gryterett når du vil be venner til en uformell middag. Det passer utrolig bra å servere dem med et stykke feta ost ved siden av, det er i alle fall helt standard i Hellas!!

 

Hele oppskriften finner du her

Bon Appetitt!!

Hilsen Fedon

 

Følg bloggen min på

Ned i vekt en kilo per uke? Hvor mye forbrenner du egentlig?

Lyst du å gå ned i vekt og bli der? Det finnes utallige måter å gå ned i vekt, noen er sunne og andre kan være rett og slett skadelige. Du ønsker vel å bli slankere, men ikke syk? Forskning har besvart hvilken kostholdsammensetning kan hjelpe deg opprettholde den nye vekten etter slanking. Det er et kosthold med mer protein og lav glykemisk indeks (langsomme karbohydrater).

Må skape kaloriunderskudd

En «diett» som kan medføre vekttap må jo til syvende og sist bidra med mindre energi (kalorier) en det man forbrenner. Nå er det mange feil forbundet med kalorimodellen og som du kan lese i vår temaartikkel, er en kalori definitivt ikke en kalori. Nettopp fordi ikke alle kalorier teller likt eller har samme funksjon i kroppen, må en diett uansett dekke kroppens behov for de såkalte essensielle (les: livsviktige) næringsstoffer. Disse er: protein (aminosyrer), omega 3 og 6 fettsyrer, vitaminer og mineraler. De beste proteinkilder er nok animalske matvarer, slik som fisk og sjømat, fjørkre, meieriprodukter og kjøtt, men du kan også få tilsvarende proteinkvalitet ved å kombinere nøtter/frø, belgfrukter og korn. Den beste kilde for omega 3 er fet fisk og for omega 6 er nøtter og frø. Vitaminer og mineraler får du fra alle naturlige matvarer, både fra dyre- og planteriket. Det finnes også såkalte betinget essensielle næringsstoffer, disse kan enten kroppen ikke lage selv nok av, eller de har såpass viktige funksjoner, at det er likevel viktig å få dem via kosten.  Du vil du finne slike betinget essensielle næringsstoffer i grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø, belgfrukter og hele gryn.

Det viktige poenget er at selv om du må redusere energien du inntar og/eller energien du forbruker for å gå ned i vekt, må du fremdeles tilfredsstille ditt behov for de livsviktige næringsstoffene, for å unngå å bli syk. Det betyr at du må holde den absolutte mengde protein, omega 3 og 6 fettsyrer og vitaminer og mineraler konstant og redusere det som kan kalles «fyllstoff» nemlig raske karbohydrater (stivelse og sukker) og ikke-essensielt fett Et meget viktig poeng er at en diett må også bidra til høy metthet og levere god smak, ellers blir det vanskelig å gjennomføre den.

En annen måte kan være å følge en diett som er bygget opp av spesielt utvalgte matvarer, slik at behovet for essensielle næringsstoffer er dekket, selv om energiinnholdet (kalorier) er redusert. Et slikt eksempel kan være vår «Slim og Fit» diett med 1000 kalorier.

Hvor mange «kalorier» forbrenner du egentlig?
En «gjennomsnittlig kvinne» trenger 2000 kcal pr. dag for å opprettholde vekten. En «gjennomsnittlig mann» trenger tilsvarende 2600 kcal pr. dag. Men er du gjennomsnittlig? Per definisjon er vel ingen egentlig det… Legg merke til at det er betydelige individuelle variasjoner i energibehov, avhengig av blant annet alder, kjønn, vekt, høyde og aktivitetsnivå. Nå vet vi at til og med tarmfloraens sammensetning kan spille viktig rolle når det gjelder forbrenningen. Kostens sammensetning er også avgjørende, fordi noen næringsstoffer frigjør mer energi som varme enn andre, den såkalte termogene effekt av mat, som du kan lese mer om i vår temaartikkel.

Her er en tabell med estimert antall kalorier som man behøver for å være i energibalanse (holde stabil vekt) for de to kjønn gitt ulike aldersgrupper og tre nivåer av fysisk aktivitet (rundet opp til nærmeste 200 kalorier og beregnet basert på en ligning utarbeidet av det amerikanske Institute of Medicine).

 

Kjønn Alder Stille-sittende Moderat aktiv Aktiv
Barn 2-3 1000 1000-1400 1000-1400
Kvinne 4-8 1200 1400-1600 1400-1800
9-13 1600 1600-2000 1800-2200
14-18 1800 2000 2400
19-30 2000 2000-2200 2400
31-50 1800 2000 2200
51+ 1600 1800 2000-2200
Mann 4-8 1400 1400-1600 1600-2000
9-13 1800 1800-2200 2000-2600
14-18 2200 2400-2800 2800-3200
19-30 2400 2600-2800 3000
31-50 2200 2400-2600 2800-3000
51+ 2000 2200-2400 2400-2800

Disse nivåene er basert på estimert energi behov (EER). Referanse: Institute of Medicine Dietary Reference Intakes macronutrients report, 2002, calculated by gender, age, and activity level for reference-sized individuals. Det som defineres som referanse individer er basert på median høyde og vekt for aldre opp til 18 år slik at de tilsvarer BMI på 21,5 for voksne kvinner og 22,5 for voksne menn.

Regnestykket som forteller hvor mange kalorier du trenger
Ett regnestykke forteller hvor mange kalorier kroppen din trenger hver dag. Uansett om du skal ned i vekt , opp i vekt, eller forsøker å holde vekten stabil, bør du vite hvor mange kalorier du trenger hver dag. Med oversikten over trenger du ingen kalorikalkulator.

Energibehov = bevegelse + basalforbrenning (hvilestoffskifte)

Hvor mange kalorier du har behov for i løpet av en dag, avhenger av alder, kjønn, høyde, vekt og hvor mye du beveger deg. Hvilestoffskiftet er den energien du bruker når kroppen er i fullstendig hvile (helt stillesittende). Dette er energi som brukes til å holde livsviktige prosesser i gang i kroppen, slik som at hjertet slår, hjernen fungerer og at kroppen holdes varm nok. Også hvor mye du forbrenner gjennom bevegelse vil variere betydelig fra person til person. Jo tyngre man er, desto mer «koster» det for kroppen å bevege seg.

Individuell hvileforbrenning

Det er viktig å vite hvileforbrenningen din i forhold til flere ting. – Hvileforbrenningen utgjør ca. 60-75 % av det totale energiforbruket, mens fysisk aktivitet utgjør ca. 15-30 pst. Den er individuell og justeres etter hvor godt trent du er. Desto høyere andel muskelmasse i kroppen, desto høyere vil hvileforbrenningen også være.

Muskelmassen krever mer energi for å vedlikeholdes enn det fett gjør. Derfor er det viktig også å fokusere på styrketrening ved siden av et godt kosthold og noe utholdenhetstrening. Imidlertid vil kostholdsendringer ha større betydning for å gå ned i vekt enn fysisk aktivitet. Derimot vil nivå av fysisk aktivitet og muskelmasse spille svært viktig rolle for ikke å gå opp i vekt etter slanking.

 Faktorer som avgjør hvileforbrenningen din:

  • Alder
  • Kjønn
  • Kroppsvekt og kroppshøyde
  • Fettprosent
  • Energibalanse
  • Genetikk
  • Muskelmasse
  • Oksygenopptak

Energibalanse
Får du i deg mer energi (kalorier) enn du forbruker, vil du gå opp i vekt. Får du i deg mindre kalorier enn du trenger, går vekten ned. Tilfører du kroppen like mye energi gjennom mat og drikke som du forbruker, vil vekten være stabil. Da befinner du deg i det vi kaller for energibalanse. Vi får for øvrig også spørsmål fra folk som ønsker og trenger å gå opp i vekt. Da må man gjøre mer eller mindre det motsatte enn det som skal til for å gå ned i vekt, altså først tilfredsstille behovet for essensielle næringsstoffer og så fylle på med mer karbohydrat og fett.

Kalorier for å holde stabil vekt
Som en tommelfingerregel sier vi at en person trenger rundt 30-40 kcal pr. kg kroppsvekt pr. døgn for å holde vekten stabil, hvis man er stillesittende. Veier du 70 kg vil du da ifølge denne regelen trenge 2100-2800 Kcal. Hvis du skal vite mer eksakt hvor mye du forbrenner, må dette gjøres gjennom avansert testing (indirekte kalorimetri, som er krevende og brukes i forskning), eller noe mindre eksakt gjennom bruk av spesielt utstyr som måler kroppssammensetningen. Vi har slikt utstyr bl.a. ved våre klinikker (Tanita bioimpedanse vekt). I tillegg kommer energien du forbrenner gjennom fysisk aktivitet og/eller trening.

Gå ned minst en kilo per uke med «Fedon Slim og Fit» dietten 
Det skal (igjen i teorier) ca. 7 000 færre Kcal enn det du inntar for å gå ned 1 kilo ned i vekt. Skaper du et slikt underskudd i løpet av en uke, vil du gå ned ca. 1 kilo.

Basert på tabellen høyere opp, kan du selv beregne hvor mye du kan forvente å gå ned i vekt per uke:

Beregnet energibehov minus 1000 Kcal = energiunderskudd per dag.

Energiunderskudd per dag X 7 dager = energiunderskudd per uke

Energiunderskudd per uke delt med 7000 = antall kilo som du kan forvente å gå ned per uke.

Vår Slim og Fit meny, som består av kun ca. 1000 kcal pr. dag, sørger uansett for at du ikke inntar mer energi enn den du forbrenner. Den «gjennomsnittlige» kvinnen vil da kunne gå ned 1 kilo i vekt på en uke ved å følge menyen, mens den «gjennomsnittlige» mannen vil kunne gå ned 1,6 Kilo.

Lykke til!

Hilsen Fedon

 

Følg bloggen min på

Supergod, supersunn og superenkel høy-oktan frokost: Fedons Bircher Müsli

 Hva skjer når to kostholdinteresserte leger samarbeider for å få fram verdens mest velsmakende, sunne og enkle frokost, som du kan attpåtil lage i forveien og for flere frokoster om gangen? Og som kan vel så bra kan bli din kveldsmatfavoritt? Svaret er Fedons Bircher Müsli.

Men først litt historie. Den sveitsiske legen Maximilian Bircher-Brenner oppfant den originale oppskriften på det som siden har blitt kalt etter ham, nemlig Bircher Müsli. Dette var rundt år 1900 og oppskriften ble utviklet av Dr. Bircher for sine pasienter. Etter hvert ble den velsmakende grøten svært populær, spesielt i tysktalende land, men de siste årene har den fått internasjonal suksess.

Prinsippet med den tradisjonelle Bircher müsli er at store havregryn legges i bløt i enten eplejuice eller melk natten over. Dagen etter tynnes ut müslien med yoghurt naturell, raspet eple blandes i og frukt (fersk eller tørket) tilsettes alt ettersom hva man liker eller har liggende. Nøtter og/eller frø kan strøs over om man ønsker, samt litt honning eller lønnesirup hvis man vil ha det litt søtere. Det er bare fantasien som egentlig setter grenser, eller det man har i skuffene – alt av frukt eller bær, kjerner og korn, nøtter og frø kan tilsettes müslien.

I originaloppskriften ble det brukt mer frukt enn havregryn og sistnevnte ble bløtlagt over natten. Bruker man lettkokte havregryn, kan man forkorte tilberedning til 30-60 minutter, men det er både bedre, mer velsmakende, sunnere og enklere å gjøre grøten i stand kvelden før. Den holder seg fint i kjøleskapet både to og tre dager, som betyr at du kan lage grøt for flere frokoster. Da trenger du ikke bruke tid i det hele tatt om morgenen, det er bare å forsyne deg.

Kun fantasien setter grenser
Det er heller ikke slik at Bircher müsli kun egner seg som frokost. Du kan vel så bra nyte den som mellommåltid, lunsj eller kveldsmat. Du kan variere smaken i det uendelige, f.eks. kan du varierer frukt og bære, slik som blåbær (friske, fryste eller tørkede), jordbær, bringebær, nektariner, druer, epler, pærer, appelsin- eller klementinbiter. Eller hva med tørkede frukter eller bær slik som rosiner, tranebær, eller biter av tørkede aprikoser, dadler, fikener eller svisker. Fordelen med de trøkede variantene er at du kan ha dem liggende i skapet. Så kan du variere med ulike frø, slik som sesamfrø, chiafrø, linfrø (helst knust), solsikkefrø, gresskarfrø og nøtter eller mandler. Eller hva med litt ristet kokos?

Fedons proteinrike, smartkarbo og smartfett variant
En ulempe med den tradisjonelle Bircher müsli er imidlertid et det er relativt mye karbohydrat og lite protein. Derfor tenkte jeg at jeg kunne videreutvikle min gode kollegas grunnoppskrift, slik at sluttresultatet er minst like velsmakende, men også mye sunnere og bedre for vekten og for dem som har diabetes, eller som er opptatt av å holde stabilt blodsukker.

Resultatet er Fedons Bircher Musli, proteinrik, fiberrik, med sunt fett, både omega 3, 6 og 9. Ikke bare det, men ved å bruke Biola, Kefir eller kulturmelk, får du også masse snille probiotiske bakterier, som er superviktige for tarmen din, mens resten av ingrediensene bidrar med prebiotisk fiber, som kan gi dem næring. Og superenkelt er det!!

Kvelden i forveien settes Fedon Müsli (som er langt mer proteinrik og fiberrik enn rene havregryn) og Biola naturell (eller Kefir eller Kulturmelk) sammen med resten av ingrediensene kaldt over natten. Juster eventuelt konsistensen med litt vann. Dette kan du også trenge å gjøre før du spiser, fordi ingrediensene sveller en del.

Prøv den og du vil garantert takke meg for det: Oppskriften får du her!

 

Bon Appetitt!

Hilsen Fedon

 

Følg bloggen min på

Slankere med frokost?

Du har sikkert hørt det før at dagens viktigste måltid er frokost. Men det er svært mange som hopper over dette viktige måltidet, eller spiser veldig lite og feil.

Vanlige unnskyldninger
Til tross for at de fleste av oss vet frokostens betydning, her er noen av de vanligste ?unnskyldninger?:

  • Det er kjedelig
  • Jeg er ikke sulten tidlig på dagen
  • Jeg har ikke tid

La oss se på disse unnskyldningene:

Frokost er bare kjedelig hvis du begrenser dine valg til brødskive med gul- eller brunost. Du kan jo velge blant et hav av ulike pålegg både kjøtt, fisk, kylling/kalkun, egg, grønnsaker og frukt, nøtter, hele gryn, fiberrike sukkerfrie frokostblandinger, yoghurt, Kesam, Skyr og surmelk, cottage cheese.

Hvis du virkelig ikke er sulten når du står opp kl. 7, bør du spise frokost et par timer senere, men for all del hopp ikke over frokosten.

Planlegging er løsningen
Tid er nok mangelvare for alle, men det er hvordan du planlegger og prioriterer, som avgjør hva du faktisk får tid til i løpet av 24 timer. En god idé er å tilrettelegge frokosten og lunsjen fra kvelden før, så slipper du å gjøre dette rett etter at du står opp. Da går nemlig alt på ?slow motion?.

Breakfast- Bryt fasten
Når du står opp, har du faktisk allerede fastet i nesten åtte timer. Husk at frokost på engelsk ?breakfast?, betyr å bryte fasten. Det er nemlig slik at selv under den nattlige fasten, så bruker kroppen energi. Hjernen spesielt lever på blodsukker og da blir sukkerlageret i leveren (glykogen) nesten tømt etter 8 timers faste. Hopper du over frokost, så begynner kroppen å tære på musklene for å lage blodsukker av dem. Og det fører over tid til lavere muskelmasse og dermed lavere forbrenning.

Ikke dropp frokosten, også for vektas skyld
Det er også bevist at man spiser mer resten av dagen hvis man hopper over frokost og at man har tendens til å spise ofte usunne snacks. Flere studier har vist at det hjelper å spise frokost for å gå ned i vekt, hvis man trenger det. En studie sammenlignet to grupper overvektige kvinner som gikk på kaloriredusert kost: De som vanligvis hoppet over frokost og de som spiste frokost. De som hoppet over frokost gikk ned i vekt, men når de begynte å spise frokost, gikk de fortere ned i vekt. I en annen studie fant forskere at deltakere som spiste deres største måltid i form av frokost, gikk mer ned i vekt enn de som spiste middag som hovedmåltidet.

En ny studie undersøkte nesten 3000 personer, flest kvinner, som hadde gått ned i vekt minst 13,6 Kg og klart å holde vekten nede i minst 1 år, mens gjennomsnittet hadde gått ned hele 36 Kg og beholdt vekttapet i 6 år, meget vellyket vektreduksjon med andre ord. Hele 78 pst. av disse spiste frokost hver dag. Bare 4 pst. hoppet over frokost.

Det er med andre ord kjempeviktig å spise frokost hver dag og dette bør du prioritere høyt.

Lettvinte og sunne frokosteksempler
Her får du et par eksempler på sunn, blodsukkervennlig og lettvint frokost:

3 ss Fedon Musli (proteinrik, fiberrik og karbohydratredusert)

3 ss bær (friske eller fryste)

2 dl Skyr eller Kesam eller gresk yoghurt naturell

1 pære eller eple eller appelsin

1 ts Fedon Smartsweet

???????-

2 egg (omelett eller kokt) med 2skiver kalkunskinke, paprika og tomat

1 appelsin

???????

1 skive karbohydratredusert eller meget grovt Fedon Musli-brød

1 boks makrell i tomat

1 eple eller pære eller appelsin

Lyst på flere frokostoppskrifter?
Her kan du finne flere, spennende frokostoppskrifter inkl. sunne brød- og knekkebrødoppskrifter.

Bon Appetitt!

Hilsen Fedon

 

Følg bloggen min på

Pizzatilbehør delux-pakke

Skal du ha pizza-selskap? Eller er du pizza-fan som ønsker å fylle opp skapet med gode ingredienser? Med denne pakken har du de beste forutsetninger for å lykkes, og nå får du den til 20 % rabatt:

 

 

Se også vår pizzapakke med sunn bunn og tomatsaus! 

 

Vel bekomme!

hits