mars 2016

Derfor kan vegan kosthold være uheldig

De helsemessige fordelene av et kosthold med stor andel plantemat er godt dokumentert, det er bl.a. tilfellet med den tradisjonelle middelhavskosten, men spørsmålet gjenstår: Kan veganere være i fare for å utvikle mangel på essensielle næringsstoffer?

En såkalt retrospektiv gjennomgang av relevant forksning gjennomført av forskere ved Mayo Clinic i USA publisert nylig i Journal of American Osteopathic Association, tyder på at veganere bør sikre tilstrekkelig inntak av noen viktige næringsstoffer. Ifølge en 2012 amerikansk meningsmåling, følger to prosent av den amerikanske befolkningen et vegan kosthold, som er utelukkende plantebasert og utelukker alle animalske matvarer, inkl. egg og melkeprodukter. Det er en økende trend internasjonalt at folk i økende velger å følge denne dietten av etiske, miljømessige, religiøse og helsemessige hensyn. Det er spesielt yngre kvinner som velger denne type kosthold.

Økende popularitet særlig hos kvinner

På grunn av den økende populariteten av plantebasert kosthold, gjennomgikk teamet ved Mayo Clinic nyere litteratur for å finne ut om veganere får nok av alle essensielle næringsstoffer og gi råd til dem for å sikre tilstrekkelig næringsinntak. Næringsstoffer hvis inntak kan bli for lavt hos veganere er vitamin B-12, jern, kalsium, vitamin D, protein og omega-3 fettsyrer.

Vegan kost kan gi noen ernæringsmangler

Forskerne fant at noen av disse næringsstoffene, som kan er viktig for å unngå nevrologiske lidelser (depresjon, tretthet, demens mm), anemi (å være blodfattig), problemer med benskjørhet, kroniske betennelser mm., kan være utilstrekkelig dekket i dårlig planlagt vegan kosthold. I motsetning til det mange tror, ​​ har ikke veganere vist seg å mangle nok protein inntak eller i noen spesifikke aminosyrer (skjønt det er omdiskutert hvor mye protein er tilstrekkelig og hvor mye er optimalt for god helse). Studien påpeker at en del veganere ender opp med å velge mye bearbeidet mat (kjøttalternativer, melk og ost alternativer, egg alternativer), og spiser ikke et tilstrekkelig utvalg av frukt, grønnsaker og helkorn, som man skulle tro.

Krever kunnskap og veiledning

Et naturlig og mest plantebasert kosthold er gunstig, og et godt sammensatt vegan kosthold kan være tilstrekkelig for å oppnå riktig ernæring, men krever kunnskap og innsats. Forskerne anbefaler at helsepersonell overvåker veganere for å se om de har tilstrekkelige blod nivåer av vitamin B-12 (også viktig å måle homocystein, som bør være under 9), jern, ferritin (jernlager), kalsium og vitamin D. Denne anbefalingen er jeg enigf i, det kan være lurt å få kyndig veiledning, hvis du av ulike årsaker har valgt eller vurdere å følge et utelukkende plantebasert kosthold. Slik veiledning kan du bl.a. få på klinikken vår fra våre kyndige ernæringseksperter.

 

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

 

Slik får du en sunnere påske i år!

For de fleste innebærer påsken gode dager med lange turer og mye god mat. Spesielt alle som drar til fjells vet å kose seg med mengder av potetgull, marsipan og sjokolade foran peisen om kvelden.

Chocolates. Chocolate. Assortment of fine chocolate praline in dark and milk chocolate with vanilla and mint. Variety of Chocolate sweets

Påskeegg som bugner av sjokolade, marsipan og smågodt. Sistnevnte har mange også kjøpt rikelig av, som resultat av påskegodt priskrigen, som kan ha vært bra for matkjedenes markedsandeler, men usunt for folket. Kvikklunsj plasseres i tursekken og pølser på termos. Gode middager med fete sauser og alkoholholdig drikke. Påsken kan være en utfordring for ethvert forsett om en sunnere livsstil. Men det behøver ikke være det ene eller det andre, full utskeielse eller askese. Du kan kose deg med god samvittighet.

Målet er nemlig ikke å spise kjernesunt hele tiden, men å spise på en måte som gir god helse uten at man er ekstrem. Velg deg dine utskeielser bevisst, og skei ut med god samvittighet når du først gjør det. Jeg mener det er viktig å bli bevisst valgene man tar, men vil understreke at det ikke behøver å bety at sjokoladen skal byttes ut med en selleristang.

Marsipanstenger -jul- Hjemmet 2004-Esten Borgos-10-24 13.24.36

For eksempel finnes det marsipan som har 30% mandler og marsipan som har 60% mandler. Du kan velge mellom melkesjokolade eller sjokolade med 70% kakao eller mer.  Det finnes kjempegod sukkerfri sjokolade som er søtet med sunne og naturlige sukkeralternativer, faktisk både som melkesjokolade og som mørk sjokolade. Det finnes med andre ord bedre og dårligere valg, så vær bevisst på hva som finnes av bedre alternativer.

Her får du deilige oppskrifter med supergode oppskrifter på sukkerfrie, sunne kaker og konfekt, som du kan nyte med god samvittighet!

Unngå helst

Øl inneholder maltsukker, og det øker blodsukkeret mer enn vanlig sukker. Alkohol er faktisk med på å redusere blodsukkeret, og derfor er alkoholfritt øl verre enn vanlig øl. Av salte snacks er potetgull det verste valget. Gå heller for en neve med nøtter eller små mengder popcorn. Nå finnes det også saltreduserte nøtter.  Vingummi og lakris bør du unngå i påskeegget. De inneholder mye sukker og ingen næringsstoffer, og gir en rask blodsukkerstigning etterfulgt av et raskt blodsukkerfall.  Da får du fort lyst på mer godteri.

Kos deg med god samvittighet

I høytider og ved andre spesielle anledninger må man kunne tillate seg litt mindre sunne saker — spesielt i påsken, som for mange innebærer mye fysisk aktivitet. Vil du ha Kvikk Lunsj på påskeskituren, så spis den med god samvittighet!

Men hvis du vil spise sunt og holde blodsukkeret jevnt, kan jeg anbefale mye godt som erstatning for potetgullet, ostepops’en og konfekten. Det er viktig å kose seg, men snacks trenger ikke bety søtt eller usunt. Det er absolutt plass til snacks i et balansert kosthold. Snacksen jeg foreslår her, er faktisk så sunn at du bør unne deg litt av den hver dag.

Nøtter og sjokolade har fått stempel som kaloririk ”nei-mat”. Men nøtter og mørk sjokolade er rene helsekosten sammenlignet med fettfattige alternativer som gelé- og skumgodteri, som kun består av sukker og kunstige farger.

137.5 Sukrin melkesjokolade
Mørk sjokolade med mer enn 70 prosent kakao inneholder viktige mineraler pg sporstoffer, antioksidanter, sunt fett, lite sukker og har en lav glykemisk belastning. Derfor må du gjerne unne deg noen biter til kaffen, eller en kopp varm sjokolade etter skituren. Jeg anbefaler at du bruker enten Smartsweet eller Erytritol/Stevia (f.eks. Sukrin) i stedet for sukker. Du kan tilberede drikken av vanlig kakaopulver og enten kumelk, eller melkealternativ fra soya, mandler, havre osv., eller du kan lage en mer eksklusiv variant med mørk sjokolade (70 %). Du kan også smelte sukkerfri melkesjokolade eller mørk sjokolade og fortynne med helmelk eller lettmelk.

Mixed Nuts Healthy snack close up shot

Nøtter er noe av det sunneste du kan spise, enten det er peanøtter, cashewnøtter, mandler, valnøtter, hasselnøtter eller paranøtter. Nøtter inneholder protein, en rekke vitaminer, sporstoffer og fiber. Dessuten er de rike på omega-9 fettsyrer, en type fett som bør utgjøre mesteparten av fettet du spiser. Valnøtter inneholder i tillegg omega-3 fettsyrer.

Selv om fettet i nøttene er bra for deg, bør du ikke proppe i deg store mengder hvis du vil passe vekten, en neve om dagen er passe.

Bilde av oliven til tekst

Det samme gjelder oliven, som også smaker godt som snacks for dem som fyser på noe salt. Marinerte oliven er et sunt alternativ til salte snacks som potetgull. Du kan enten kjøpe dem ferdig marinert, eller du kan marinere dem selv. Marinaden lager du av olivenolje, urter, hvitløk og krydder.

Fruit and vegetable borders Fruit and vegetable borders on wood table

Et godt, søtt alternativ er tørkede aprikoser, dadler, svisker eller tørkede bær eller rett og slett frisk frukt. Rå grønnsaker er også snacks, spesielt hvis de serveres med en god dipp, for eksempel en nylaget guacamole av modne avokadoer. Bruk stenger av agurk, paprika, selleri eller rå gulrøtter. Rå blomkålbiter, sukkererter og reddiker er også gode å knaske på. Du kan selvsagt lage andre typer dipp også, forutsatt at du ikke bruker rømme, men gresk yoghurt naturell, Skyr eller kesam blandet med urter, krydder, litt olivenolje og sitron.

slice of cheesecake with topping,selective focus

Du kan faktisk lage sunne og næringsrike kaker som smaker veldig godt. Bruk nøtter, frø, bær og egg som hovedingrediens. Bytt ut vanlig sukker med Smartsweet eller annet sunt søtstoff, og kakene vil gi mindre blodsukkerbelastning og inneholde færre kalorier og mer fiber og protein. Server nøttebunn med pisket krem og friske bær. Du kan også bruke supergode sukkerfrie og glutenfrie kakemikser med veldig lavt karbohydratinnhold.

Woman with handful of freshly picked organic blueberries

 

En frisk fruktsalat eller nyrørte bær over naturell gresk yoghurt. Skyr eller kesam tilsatt litt Smartsweet, kan være deilig forfriskende som dessert eller ettermiddagssnacks. Bær er svært rike på antioksidanter som beskytter kroppens celler og styrker immunforsvaret.

raspberries and raspberry jam on a white background

I stedet for vanlig syltetøy til frokosten, kan du velge sukkerfritt syltetøy. Men enda bedre er det om du har bær i fryseren og som du kan røre med Smartsweet, eller koke hjemmelaget syltetøy med disse søtningsalternativene.

Bytt ut egg og baconet om morgenen med en deilig omelett.

Tenk alternative tilbehør til påskemiddagen. I stedet for kokte poteter, kan du kanskje servere erter, bønner, linser eller kikerter. Du finner mange oppskrifter her.

En smoothie basert på bær og kesam, Skyr eller gresk yoghurt blir et godt kveldsmåltid.

Men viktigst: Nyt høytiden og ferien med dem du er glad i!

God Påske!!

Hilsen Fedon

 

Følg bloggen min på

Nam, nam, påskelam- fem deilige oppskrifter!

Påsken kommer såpass tidlig i år at mange kanskje ikke har rukket å gå ”årskvoten” sin på ski og bli lei av hvitkledde vidder og kakao på termos. Påske er hytte, skiturer og kos med familie og venner rundt festmåltider. Lange og koselige måltider med nære og kjære er næring for både kropp og sjel. I Norge er lammesteken tradisjon og vi serverer den med variasjoner av poteter(gjerne fløtegratinerte), fete sauser og rosenkål. Hva med å prøve en ny vri? Her skal du få flere nydelige oppskrifter på lam samt påskesøtt, noen helt enkle og noen litt mer krevende. Fellesnevneren er at de er både supergode og sunne!

Deilige og sunne  lammeoppskrifter:

Marokkansk pytt-i-panne med lam

Marokkansk pytt-i-panne med lam

Ovnsbakt lam

Ovnsbakt lam

Organic Grilled Lamb Chops with Garlic and Lime

Lammekoteletter med siciliansk auberginestuing «Caponata»

 

Lamb meat - leg of lamb with rosemary and spices, ready for roasting

Påskelam med urter og hvitløk

2. Aromatisk lam oppskrift

 

Aromatisk lam

påskesuppe, lam, påske


Tradisjonell «Mageiritsa» gresk påskesuppe med lam og urter

 

Bon Appetit!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Storbritannia innfører sukkerskatt på brus

Storbritannias finansminister George Osborne innfører sukkerskatt på brusindustrien som en del av 2016 budsjettet. Avgiften vil bli pålagt direkte på brusprodusenter i stedet for på forbrukerne. Brusprodusenter vil bli beskattet i henhold til volumet av den sukkerholdige drikker de produserer eller importerer. Sukkerskatten vil beregnes basert på drikkenes sukkerinnhold og både ren fruktjuice og melkebasert drikke vil ikke få slik sukkerskatt. Brus med totalt sukkerinnhold over 5g per 100 ml vil få en lavere avgift, mens brus med mer enn 8g sukker per 100ml vil få høyere avgift. Skatten vil tre i kraft om to år for å gi selskapene tid til å endre ingrediensene i sine produkter.

Avgiftsinntektene øremerkes
Tiltaket vil gi anslagsvis £ 520 millioner eller ca. 6,2 milliarder norske kroner i året til statskassen, og vil bli brukt på å øke idrett i grunnskolen. Da han presenterte tiltaket Osborne sa at fem år gamle barn spiser sin kroppsvekt i sukker hvert år, og eksperter spår at innen en generasjon kan mer enn halvparten av alle gutter og 70 prosent av jenter i landet være overvektig eller overvektige. Han sa: «Jeg er ikke forberedt på å se tilbake på min tid her i Parlamentet og si til mine barns generasjon « Jeg beklager. Vi visste at det var et problem med sukkerholdige drikker. Vi visste at det forårsaket sykdom. Men vi unnlot å ta de vanskelige beslutningene, og vi gjorde ingenting ».

Barn arver også vaner
Jeg synes dette er en gledelig dag. Ikke fordi jeg synes at det er flott med mer skatter og avgifter, men fordi dette er en meget fornuftig skatt som i tillegg øremerkes til noe positivt og ikke forsvinner som en til ekstra inntekt for Staten.

Barn som blir født i vår verden arver ikke bare foreldrenes gener. De arver også miljøet, mobiltelefoner, dataspill og et formidabelt sukkerinntak. Det er da også barna som viser i dag den grusomme effekten av det høye sukkerforbruket, både i industriland og ikke minst i utviklingsland. Sukkerinntaket blant barn er vesentlig høyere enn hos voksne også i Norge og barneovervekt er betydelig og bekymringsfull. Den engelske upopulære beslutningen er en veldig viktig seier for barns helse. Ikke bare vil denne avgiften på sukkerholdige drikker oppfordre folk til å velge sunnere drikker, men den sender ut et bredere budskap om behov for å kutte ned på sukker, og for bedrifter å redusere sukker i sine produkter. Sukkerforbruket i Norge er vesentlig høyere enn ti pst av daglig energiinntak det som myndighetene anbefaler som øvre grense og enda høyere enn det WHO nå anbefaler, nemlig fem pst.

Mer skal til
Vil denne skatten alene løse problemet? Trolig ikke, det vil være behov for ytterligere tiltak, ikke minst hvordan usunn mat markedsføres både på nett, medier og i butikk. Vi har nettopp opplevd en fullstendig meningsløs og kritikkverdig påskegodteri priskrig i Norge, med resultat hamstring av svære mengder godteri fra butikkhyllene. Meny var den eneste kjede som sto imot fristelsen å delta i krigen, en klok og prisverdig beslutning.

Det er fullt mulig å omformulere matvarer slik at sunne naturlige alternativer til sukker anvendes, som verken bidrar med kalorier eller med stor blodsukkerstigning. Alle disse søtningsalternativer er i dag vesentlig dyrere enn sukker og eneste måte de kan bli brukt i større grad, er hvis sukker blir vesentlig dyrere. Ikke minst blir merking og bredere distribusjon av sunnere og mer bærekraftig mat viktig framover.

Femti prosent generell sukkerskatt må til
Den britiske sukkerskatten er et resultat av press fra flere samfunnsgrupper. Fagfolk fra The National Obesity Forum mente at en 50 prosent skatt på sukker kunne endre dramatisk hva folk spiser og drikker. Tilsvarende har Britisk Folkehelseinstitutt foreslått en 20 prosent sukkerskatt. Norske fagfolk har også anbefalt en sukkerskatt på brus i en årrekke og vist til forskning som bekrefter sikre positive effekter på folkehelsen, men det har ikke vært politisk vilje til å innføre den. Kanskje blir det lettere nå å følge Storbritannias eksempel? Egentlig bør det innføres en bred sukkerskatt på alle matvarer og drikkevarer med høyt innhold av tilsatt sukker, ikke bare brus, mener jeg.

Det vil være et svært viktig og virkningsfullt tiltak for å bedre folkehelsen generelt og barnas helse spesielt.

 

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

 

 

Gresk Påske- større en Jul

For nordmenn flest er Påsken synonym med lysere, avslappende dager med lange turer og mye god mat. Her får du flere deilige og sunne oppskrifter på lammeretter og sunt påskegodt. Men først litt om Påske og hvordan den feires i landet jeg ble født i.

I protestantiske land er det jo julen som får mest oppmerksomhet som høytid, men egentlig er påsken den viktigste høytiden for den kristne religion og det er påsken som feires mest i land med katolske og ortodokse tradisjoner.

Gresk påske- en opplevelse for alle sanser
Hellas er et land med de eldste kristne tradisjoner og sånt sett feirer man alle kjente kristne høytider, som er de samme som i Norge. Tradisjonelt har imidlertid påske alltid hatt langt større betydning enn jul i Hellas og har blitt feiret tilsvarende. Det blir liksom ikke riktig vår i Hellas før påsken kommer, og det varierer som du vet fra år til år. Hver3. år faller den gresk-ortodokse og norske (katolske og protestantiske) påsken samtidig. Så blir det et år hvor det er en uke senere og så et år, hvor gresk påske kommer fem uker senere enn den norske. Det har med måten den ortodokse kirken beregner påsken som igjen har med månen og den julianske kalenderen å gjøre. Men uansett: Påske er lik vår i Hellas. Naturen våkner, det spirer overalt, vår og påske i Hellas er et fargesprakende syn med blomster og dufter overalt.  Ikke minst menneskene våkner fra sin vinterdvale, men alt er selvsagt relativt, når man tenker på vinteren i Norge… I påsken er det som regel varmt nok til at grekere begynner å sitte ute på kaféene.

Gresk Påske- faste og fest
Påsken i Hellas er ingen tid til avslapning og fjellturer som i Norge. Butikker og offentlige kontor er åpne normalt under ”megáli evdomáda”, uken før påskesøndag. Alle holder på med sine siste påskeforberedelser, akkurat som nordmenn gjør rett før jul.

Fastetiden begynner 40 dager før påske. Ifølge gresk ortodoks tradisjon unngår de fleste å spise kjøtt og alt som er forbundet med blod. Enda flere faster den siste uken før påske. En del faster totalt langfredag. Overalt før påske er det hektisk aktivitet med vasking, rengjøring, maling og på øyene hvitmaling med kalk. I hagene plantes og stelles det, slik at alt skal være pent og ryddig til påske. På samme måte som nordmenn gir julegaver, kjøpes det i påsken små gaver som utveksler mellom familiemedlemmer og naboer i Hellas. Sjokoladeegg er populær gave til barna.

Gresk påske er også en hektisk reisetid. Alle kommer ”hjem” til påske og mer enn tre millioner av Athens over fem millioner innbyggere stammer egentlig fra andre steder i distriktene.

Fra og med Palmesøndag er det mye aktivitet i kirken med gudstjeneste morgen og kveld hver dag. I motsetning til norsk påskefeiring, gjennomlever man Jesu siste dager i Hellas.

Skjærtorsdag er den store bakedagen. Nå bakes det den tradisjonelle påskekaken, som heter ”tsouréki” og man farger egg røde, noe som skal symbolisere Jesu blod. Tsoureki er gjærbakst med egg og melk, sukker og den smakes til med mastika (en velduftende type kvae fra øya Chios) og ”mahlépi” (finmalte kjerner fra ville kirsebær). Duften er ubeskrivelig deilig og er en av de sterkeste minnene fra min barndom, MEN det er ikke lov å spise noe av dette før etter midnatt påskeaften…

Det er faktisk meningen å bli utsatt å fristelsen og klare å stå imot. Om kvelden skjærtorsdag dekoreres Jesu ”båre” i kirken med blomster. Langfredag er en stor sørgedag og kirkeklokkene slår begravelsesdystert hele dagen. Midt i kirken står båren med jesufiguren og folk korser seg og kysser ikonet. Om kvelden bringes båren ut av kirken og føres akkurat som ved en begravelsesprosesjon i området rundt kirken. Alle deltar i prosesjonen og synger en bestemt salme.

Påskeaften- slutten på fasten
Påskeaften er igjen en travel dag med forberedelser. Alt pyntes i røde farger som er påskens farge i Hellas, røde duker, røde egg osv. Sent om kvelden strømmer folk til kirken for å delta i ”Anástasi” gudstjenesten som symboliserer Jesu oppstandelse. Kirken er da så stappfull at de fleste står utenfor og påskenattmessen blir derfor formidlet også over høyttalerne, slik at alle får den mede seg. Alt lyset i kirken og utenfor slukkes. Stemningen er intens og preges av røkelseslukt og flotte salmer. Rett før midnatt kommer presten ut fra kirken med tre tente lys. Nå strømmer alle mot presten og tenner sine lys, for så å gi lyset videre til andre rundt seg.

Akkurat når klokken slår midnatt bryter jubelen løs, det blir fyrverkeri og kinaputter hagler rundt i de trange gatene og alle klemmer hverandre, også folk man ikke kjenner og sier ”Christós anésti” (Jesus er oppstått), og får svaret ”alithós anésti” (sannelig er han oppstått) tilbake. Alle tar så et brennende lys med seg hjem. Nå er endelig fasten over, alle lys i huset tennes og man spiser ”majirítsa”, en spesiell påskesuppe på lam, påskekakene og røde hardkokte egg. Oppskriften på denne deilige suppen finner du lengre ned her og den er like velsmakende ellers på året.

Påskesøndag- den store festen
Første påskedag er det fest fra morgenen av. Her samles ”storfamilien”, gjerne sammen med gode venner og alle deltar i forberedelsene. Et helt lam eller kje grilles sagte over kull, noe som tar flere timer og alle tar sin del av jobben. Bordet dekkes med utallige mezé småretter, musikken kommer på, og så festes det til langt på kveld. Som du har skjønt er den greske påskefeiringen en meget spesiell opplevelse som anbefales på det varmeste. I år er påskesøndag i Hellas 1. mai, en fantastisk tid å besøke landet. Aller best er det å oppleve det i små landsbyer eller på øyene, jeg garanterer at du vil komme hjem med fantastiske minner…

Turmat og påskegodt
Påsken kommer såpass tidlig i år at mange kanskje ikke har rukket å gå ”årskvoten” sin på ski og bli lei av hvitkledde vidder og kakao på termos. Påske er hytte, skiturer og kos med familie og venner rundt festmåltider. Lange og koselige måltider med nære og kjære er næring for både kropp og sjel. I Norge er lammesteken tradisjon og vi serverer den med variasjoner av poteter(gjerne fløtegratinerte), fete sauser og rosenkål. Hva med å prøve en ny vri? Her skal du få flere nydelige oppskrifter på lam samt påskesøtt, noen helt enkle og noen litt mer krevende. Fellesnevneren er at de er både supergode og sunne!

Deilige og sunne  lammeoppskrifter:

Organic Grilled Lamb Chops with Garlic and Lime

Lammekoteletter med siciliansk auberginestuing «Caponata»

2. Aromatisk lam oppskrift

Aromatisk lam

Lamb meat - leg of lamb with rosemary and spices, ready for roasting

Påskelam med urter og hvitløk

påskesuppe, lam, påske

Tradisjonell «Mageiritsa» gresk påskesuppe med lam og urter

Hjemmelagede, sukkerfrie søtsaker til påske-egget:

Heart shaped sugar cookies with powdered sugar duster and antique lace. (cookies cut into heart shapes after baking) Closeup with shallow dof.

Søte lavkarbokjeks med smak av lime

many colorful petit fours with marzipan and chocolate

Sukkerfri pistasj- og mandelmarsipan

Chocolates. Chocolate. Assortment of fine chocolate praline in dark and milk chocolate with vanilla and mint. Variety of Chocolate sweets

Hjemmelaget sukkerfri konfekt

Chocolate coconut and coconut pralines on a wooden background

Sjokolade og kokoskonfekt «Bounty»

 

God Påske og god fornøyelse!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

 

 

Påskegodt priskrig- Når markedsandeler skader helsa

Nå er det snart Påske igjen og det er vel ikke så mange som feirer selve høytiden lenger. Det er derimot langt flere som gleder seg til en skitur på fjellet og tilhørende Kvikklunsj. Men en mektig dagligvarehandel benytter seg av koblingen mellom påskefeiring og søtsaker og har satt i gang en blodig priskrig i butikkhyllene. Målet er å beholde og øke markedsandeler og lokke kunder til sine butikker.

Før jul dumpet kjedebutikkene prisen på typiske julevarer som pepperkaker, julegrøt og julemarsipan. Nå er det påskevarene som skal lokke oss til å ta turen innom butikkene og hamstre. To uker før Påskesøndagen ruster igjen kjedebutikkene opp til kamp om kundene ved å kutte prisen på smågodt.

På REMA 1000 koster 1 hg smågodt, også kalt såkalt «plukk og miks» bare 2,90 kroner.nesten 500 pst. lavere pris enn normalt! Konkurrentene, Kiwi og Coop Obs og Coop Extra var raskt ute med å senke sine priser til samme nivå. Du får jammen ikke kjøpt mye annen «mat» til 29 kroner PER KILO!!

Til NRK sier administrerende direktør Ole Robert Reitan i REMA 1000 at det er full priskrig på alle mulige produkter, og at julen bare var en forsmak på hva folk kan vente seg de kommende årene. Slik er dagligvarebransjen i Norge blitt, sier Reitan.

Det store spørsmålet er om det er denne dagligvarebransjen vi som forbrukere vil ha eller fortjener. Meny er den eneste kjeden som har stått imot denne uheldige priskrigen og må berømmes for det.

ID:77532113

Det nytter vel lite at Helseministeren har fått et samarbeid med både matvareindustrien og dagligvarehandelen for å redusere salt og mettet fett i kosten. Saltreduksjon kan ha en viss betydning for en mindre del av befolkningen, det gjelder omtrent en tredjedel av de som har høyt blodtrykk. De aller fleste tåler faktisk dagens saltinntak, det gjelder også de to tredjedeler av dem som har høyt blodtrykk. Ikke misforstå meg. Vi spiser en god del mer salt enn vi trenger, men for de fleste av oss er ikke dette et reelt helseproblem. Men det er bra å redusere uansett.

Når det gjelder mettet fett, mener jeg at det er mer eller mindre bortkastet energi og ressurser. Her er en potensiell gevinst både liten og meget tvilsom, hvis vi skal se på hva forskning sier om sammenheng mellom mettet fett i kosten og risiko for hjertesykdom, uavhengig av det som skjer med blodkolesterolet. Dette har jeg allerede skrevet om.
Insulin syringes stuck into the lump sugar. Isolated on a black background.

Sukker- Elefanten i rommet
De to viktigste tiltak for den norske folkehelsen er å redusere vesentlig sukkerinntaket og (minst) doble inntaket av grønnsaker. I neste omgang vil det ha betydning å spise mer fisk på bekostning av rødt kjøtt. Hvorfor bruker man ikke de ganske få offentlige ressursene, som går på forebygging og ernæring, på det som vil ha størst effekt? Det er tross alt stor enighet blant fagfolk at dagens sukkerinntak er definitivt helseskadelig.

Sukker er den store elefanten i rommet. Tiltak for å senke salt og mettet fett vil ha marginal helseffekt sammenlignet med en betydelig sukkerreduksjon. Jeg mener en betydelig sukkeravgift må til, som vil gjøre alle sukkerholdige produkter vesentlig dyrere og avgiften må øremerkes til å subsidiere sunne sukkeralternativer, som vil dermed bli vesentlig rimeligere. Det sier seg selv industrien velger sukker, som i dag er ofte ti ganger billigere, enn andre og sunne naturlige søtstoffer som ikke bidrar med kalorier eller fører til blodsukkerstigning. Bare på den måten kan man virkelig få ned sukkerforbruket og gi folk en sjanse til å spise mindre sukker. For søt smak er nemlig noe vi er programmert til å like, og derfor vil vi aldri slutte å like, handle inn og spise søte varer.

Men det kan virke som helseminister Bent Høie (H) ikke synes prisdumpingen på godteri er særlig dramatisk i det hele tatt. «Nå er det snart påske, og det er helt vanlig med slik priskrig på godteri. I påsken skal folk få kose seg og fylle opp påskeegget sitt. Jeg synes ikke dette er sjokkerende», sier han til Bergens Tidende. Områdedirektør for psykisk og fysisk helse i Folkehelseinstituttet, Knut-Inge Klepp, mener derimot heldigvis at det er en uting å dumpe prisen på smågodt.

Hvor billig skal det være å bli syk?
Hvor troverdig er det inngåtte saltpartnerskapet mellom myndighetene og de store mattilbydere, når de i neste omgang kan finne på å dumpe prisen på sukkerbomber fylt med tomme og helseskadelige kalorier? Skulle ikke Kiwi gi «Sunnhet til Folket»?

Det er svært bekymringsfullt at prisen på så usunne matvarer reduseres så kraftig. Verst er det for barn og unge. Når godteri blir bokstavelig talt kastet etter oss, inklusiv barnefamilier, vil risikoen øke for både overvekt, hjerte- og karsykdom, diabetes og kreft. Men det ser man først om en del år. Hvilket ansvar har dagligvarebransjen for folkehelsen egentlig? Hvor billig skal det bli å bli syk av maten vi spiser?

Påskegodt priskrigen vi nå opplever er moralsk helt forkastelig. Det stikker kjepper i hjulene for mange som ønsker å lykkes med et sunnere kosthold. Over halvparten av voksne nordmenn sliter med overvekt, det samme gjør 16 pst. av åtteårige barn.

ID:98070329

Sykdom på salg
«Kiwi ønsker å gjøre det billigere og enklere å leve sunt. Derfor må vi være helt ærlige og si at var et dilemma for oss om vi skulle sette ned prisen til dette nivået. Men vi har lovet kundene våre å være minst like billige på alle varer, og besluttet derfor å senke prisen tilsvarende konkurrenten», innrømmet Kristine Aakvag Arvin i Kiwi til VG. Da vet vi at kjeden prioriterer «billig» framfor «sunn» mat. Hva gjør det med kjedens troverdighet? Hvor gjennomtenkt er dette?

Også REMA 1000 svarer at de har et stort ansvar når det gjelder tilrettelegging for sunne valg i deres butikker. «Vi har tro på at vår langsiktige satsing på sunnhet og helse har en større påvirkning, enn en svært kort periode med sterkt prispress på smågodt. Nordmenn konsumerer smågodt til påske, og med gode priser slipper kunden å bruke mer penger enn nødvendig på påskekosen», sier Fossum Beyer fra Rema. Snakk om å tale med minst to tunger.

Uimotståelig «mat»
Det er ikke så rart at godteri er så uimotståelig for de fleste og når dagligvarehandelen dumper prisene på smågodt så gjør de godteriet enda mer uimotståelig. Det er ikke så rart vi lar oss friste av en så hårreisende prisdumping.

Søtt er en så tiltrekkende smak, og når det i tillegg er billig signaliserer det at det ikke er så farlig å dytte i seg heller. Pris er et ekstremt viktig virkemiddel. Det vet handelen og det mener fagfolk. Det burde helsemyndighetene også vite, men ikke minst handle deretter. Enkelt sagt: Hvis lav pris lokker oss til å kjøpe, vil høy pris gjøre det motsatte.

 «Hjernevasket» til å like søtt
 Hjernen vår er programmert til å like søtt fra fødselen av. I morsmelk (og morsmelkerstatninger) kommer rundt 50 prosent av kaloriene fra fett, 42 prosent fra melkesukker og 8 prosent fra protein. Ingen annen naturlig, ubearbeidet matvare har denne sammensetning med omtrent like mye energi far fett og karbohydrat. Veldig mange av de søte sukkerholdige produktene i dagligvarehyllene har denne sammensetningen og industrien er meget klar over dette. Når vi selv lager mat er det ofte vi velger denne kombinasjonen selv.

Tenk på en brødskive med smør og syltetøy eller ost på. Hver for seg er ikke produktene like tiltrekkende, men sammen er dette ekstra godt. Industrien bruker i tillegg smaksforsterkere for å maksimalisere smaksopplevelsen. Det brukes aromaer, salt, krydder sammen med sukker og eller stivelse og fett. Hjernen vår blir overveldet av signalstoffene (serotonin og dopamin) og vi kjenner tilfredshet og velbehag. Det er på en måte det samme som skjer ved rus, bare i mindre skala. Etter hvert venner man, og kobler opplevelsen til akkurat dette produktet. Fordi opplevelsen kjennes så god vil man også lettere ty til sukkerholdige produkter når man er trøtt, sliten eller lei seg.

Mindre røyking- mer sukker og fedme
Sukkerforbruket og økningen i overvekt, fedme og diabetes i mange land kan statistisk kobles opp mot betydelig redusert antall dagligrøykere. Der mange før ville ty til sigaretter for å dempe stress og uro, brukes nå søtsaker i større grad. Det er selvfølgelig fantastisk at færre røyker i Norge, men denne sammenhengen snakkes det ikke om. Da tar vi heller ikke tak i årsakene bak røyking eller stort sukkerinntak. Ved å tilby billige sukkerholdige varer så sendes det signaler om at dette er sosialt akseptabelt, og vi spiser med god samvittighet. Terskelen for selvbehandling blir lavere når sukker er billig. Jeg tror heller ikke at det er så mange i dag som røyker med god samvittighet, etter at røykeloven kom og etter at prisen på sigaretter økte.

Smiling young woman happy about what the scale shows

Søtsuget- årsaken finnes mellom ørene
 Det som er helt sikkert er at atferden vår kan forklares. Det er ikke tilfeldig at vi blir avhengig av sjokolade for eksempel. Men det er sammensatt. Ofte bruker vi søt mat som trøstemat, man må finne ut hva som er det egentlige behovet aller først og begynne en nedtrapping av sukker dersom man vil bli kvitt søtsuget. Det intense fysiologiske behovet som resultat av sukkeravhengighet varer omtrent i 3-4 dager under avvenning. Man kan bli kvitt det fysiologiske behovet ganske fort, men man må finne ut av hvorfor avhengighetsbehovet startet og gjøre noe med årsakene.

 

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Matkurs hjemme hos Fedon 12. april !

Opplevelseskveld: Sunn Matglede

Felles matlaging og fire retters middag med vin

Velkommen til en opplevelseskveld hjemme hos meg selv i Oslo, tirsdag 12. april kl.17 hvor både matens glede og nytte vil stå i fokus. Mat er svært viktig for vår fysiske og mentale helse, velvære og prestasjon, men mat skal også formidle livsglede og følelse av felleskap

Opplevelseskvelden vil vare fire timer og vil inkludere matlaging i felleskap og fire retters middag og passende vin. Deltakeravgift er kr. 1.950 og inkluderer råvarer, drikke og oppskriftshefte

Det er plass til maksimalt ti deltakere og det er også antall påmeldte nødvendig for å gjennomføre kvelden.

Bindende påmelding bes sendt til foredrag@drlindbergs.no  innen fredag 1. april 2016. Husk å inkludere navn, adresse og mobiltelefonnummer. Kursavgiften må betales innen onsdag 6. april basert på faktura som vil sendes elektronisk den 2. april 2016.

Vær rask ute!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Squashspagetti Alfredo med blomkålkrem

Denne lettere versjonen av spagetti Alfredo er korn- og glutenfri og kan også hvis ønskelig gjøres melkefri, men likevel full av smak fra deilig kremet Alfredo-saus.

Squash spiller hovedrollen i denne helt nydelige retten, da i form av squashnudler som du kan enkelt lage ved hjelp av Spirelli grønnsaksstrimler

Med slike retter kan du komme videre fra å bruke litt brokkoli og gulrøtter som pynt ved siden av kjøtt, fisk, kylling og poteter til å la grønnsaker spille hovedrollen i måltidet. Det kan være veldig bra for både helsen din og planeten med flere vegetarmåltider hver uke. Ikke bare er alle fagfolk enig at et stort grønnsaksinntak er en av de beste investeringer i egen helse, men det er også noe av det viktigste du kan gjøre hvis du ønsker og trenger og gå ned i vekt. Grønnsaker kan bli noe av det mest spennende smaksmessig, men da må man tørre å komme ut av egen komfortsone og eksperimentere med nye oppskrifter og tilberedningsmåter.

Spirelli kan revolusjonere ditt kosthold

Her kommer et forslag som kan revolusjonere ditt kosthold. Du kan nå lage fantastisk «veghetti» altså spaghetti av rene grønnsaker og en fantastisk start er med zucchini, som også heter squash. Du kan gjerne kalle det «zoodles» fra «zucchini» og «noodles», eller «courgetti» fra courgette som er zucchini på fransk.  Alt du trenger er en enkel og rimelig redskap som heter Spirelli.

Squah er supermat

Squash, eller zucchini som det også heter er en veldig sunn grønnsak. Den har i seg selv liten smak, men tar gjerne opp smak fra annen mat som den blir kokt eller stekt sammen med. Rå grønn squash kan brukes til det samme som agurk. Den kan brukes naturell i forskjellige salater kuttet i skiver eller biter, og også til ost eller garnityr. Gul squash bør varmebehandles. Lett kokt eller stekt er squash ypperlig som tilbehør til kjøtt og fisk. Squash kan også deles i to, fylles med kjøttdeig og hakket løk og stekes i ovnen. En selvfølge i ratatouille, en fransk grønnsakgryte eller den tilsvarende greske og tyrkiske retten som heter briam.

Squash har 15 kalorier pr 100 gram og en rekke vitaminer, mineraler og plantenæringsstoffer inkl. vitamin A, B, C og jern. Den inneholder bare 2,2gram karbohydrat per 100 gram og gir ingen blodsukkerstigning.

Oppskriften på Squashspagetti Alfredo med blomkålkrem finner du her.

Bon Appetit!!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Smør eller margarin?

Mange lurer på hva slags fett man bør bruke i matlagingen og på brødskiven og hvorfor? En stor industri med sterke interesser internasjonalt er resultatet av myndighetenes anbefaling om å redusere mettet fett i kosten. 80 prosent av alt spiselig fett i verden er raffinert soyaolje og margariner basert på denne oljen, fordi anbefalingen har vært å fremme flerumettet fett, som det er mye av i bl.a. soyaolje.

Mens mettet fett har en nøytral effekt på hjertesykdom, som betyr at det verken øker eller reduserer risiko for hjertesykdom,  viser litteraturgjennomgangen og nye gode studier av meieriprodukter (spesielt ost) til en 6–9 prosent risikoreduksjon. Studiene tyder altså på at meieriprodukter faktisk reduserer – dog i beskjeden grad – risikoen for hjertesykdom, i motsetning til hva man har trodd og anbefalt i flere tiår.

Meieriprodukter: ikke bare fett

Det er viktig å forstå at meieriprodukter ikke er bare fett (unntaket er smør som nesten bare består av melkefett og litt melk) og definitivt ikke bare mettet fett. Matvarer som melk, yoghurt og ost består av høykvalitets protein, varierende mengder karbohydrater (mest i melk, mindre i yoghurt/kesam/skyr/cottage cheese og så å si ikke noe i ost) og en blanding av både mettet, enumettet og flerumettet fett. Det mettede fettet i meieriprodukter er forskjellig fra det vi finner i kjøtt. Det er dermed ikke likhetstegn mellom helseeffekter av mettet fett isolert og effekter av meieriprodukter.

Margariner: ikke et godt valg

Jeg anbefaler ikke bruk av margarin, selv om de ikke lenger inneholder transfett. Det spiller liten rolle om de markedsføres som hjertevennlige. Margariner er sterkt bearbeidede produkter som er basert på raffinerte matoljer. I tillegg inneholder de fleste for mye omega-6, som resultat av industriens tilpasning til myndighetenes ønske om mer flerumettet fett i kosten for å få ned blodkolesterolet.

Fett, kolesterol og hjertesykdom
Det nytter faktisk lite å senke kolesterolet på denne måten, og mye flerumettet fett kan faktisk bidra til økt risiko for hjertesykdom fordi det lettere oksiderer og forårsaker betennelse i kroppen og i årene. Jeg forklarer alt rundt fett og hjertesykdom i min bok Smartkarbo-ikke ett fett.

Smør er et naturprodukt som er minimalt bearbeidet. Det inneholder også en anselig andel enumettet fett, som man finner mye av i oliven- og rapsolje, men innholdet i smør er nesten halvparten av innholdet i oljene. Det mettede fettet i smør består i betydelig grad av kortkjedede fettsyrer som har positiv effekt på kroppen, deriblant antibiotisk og immunstyrkende effekt.

Olivenolje: Best i test for helsa

Likevel er ikke smør det fettet som har vist seg å redusere risikoen for HKS, men det øker den heller ikke. Derimot reduseres risikoen i betydelig grad ved bruk av olivenolje. Mitt råd er derfor å la olivenolje være den viktigste kilden til fett i kosten din og heller bruke smør i mindre grad og mest av smaksmessige hensyn. Olivenolje er da også en av di viktigste komponentene i den tradisjonelle middelhavskosten, som du bør tilstrebe å sette på menyen, hvis du er opptatt av både sunnhet og matglede.

Hva skal man bruke til steking
Det er en stor myte at olivenolje ikke egner seg til steking. Ekstra jomfru olivenolje tåler bra temperaturer opp til 220 grader kortvarig (som når man woker) eller 160-180 grader over lengre tid. En helt annen sak er at steking på høy varme og frityrsteking ikke er sunt uansett hvilken type fett du bruker.

Du bør egentlig verken steke med vanlig smør eller margarin, fordi melken i smøret og i mange margariner lett kan brennes og bli kreftfremkallende. Når du skal steke på høy varme, bruk klaret smør, som du enkelt kan lage selv: Varm smør opptil rett under kokepunktet. La det så hvile i romtemperatur. Da synker melkestoffet og ren smørolje flyter som en strågul væske på toppen. Smøroljen heller du over i et glass og oppbevarer i kjøleskap, eller i et vanlig kjøkkenskap hvis du skal bruke smøret i løpet av de neste par ukene. Klaret smør tåler høy temperatur veldig bra. Du kan også selv blande klaret smør med kaldpresset olivenolje gjerne 50-70pst olivenolje og resten smør når du skal steke.

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Moussaka med kongekrabbe og soppragout

Har du vært i Hellas på ferie, og det er jo ganske stor sannsynlighet for at du har, er det ganske usannsynlig at du ikke har smakt en av de absolutte greske nasjonalretter: Moussaka.

Retten heter faktisk moussakás på gresk, ikke moussaka, som den etter hvert er blitt kjent som i utlandet. Dette må i alle fall være turistenes greske nasjonalrett, og det med god grunn. Den smaker vidunderlig når den er laget ordentlig. Dessverre har jeg blitt skuffet ofte nok på tavernaer på øyene, så jeg anbefaler deg sterkt å prøve å lage den selv hjemme. Jeg har laget ulike oppskriftsvarianter av moussaka i mine bøker, både i min aller første bok Naturlig Slank med Kost i Balanse, hvor jeg brukte mos av røde linser i stedet for poteter og i senere bøker slik som i Helt Gresk og Tid med Maten.

Moussaka kan man si er en måte å lage mat, heller enn en rett. Men det mest typiske er et lag med skivede stekte poteter nederst, så et lag med kjøttsaus (hemmeligheten der er å bruke litt kanel og allehånde som krydder), dernest et lag med skivede, stekte auberginer, mer kjøttsaus og avslutningsvis et lag med hvit saus med ost krydret med muskat og mer ost på toppen.

Moussaka tar litt tid å lage, men til gjengjeld kan du lage både dobbel og trippel porsjon, når du først er i gang. Jeg lager ferdig i flere ildfaste former og fryser dem ustekt. Da kan du bare ta det ut av fryseren og sette det direkte inn i ovnen, lage en deilig salat og middagen er klar. Tzatziki passer fantastisk bra til og den kan også lages i forveien og holder seg fint i kjøleskapet i minst en uke. Denne metoden er også praktisk når du inviterer gjester, da slipper du å lage alle retter samme dag.

Fire stjerners rett
Men nå blir et en annen og meget spennende versjon av moussaka. Denne retten komponerte jeg i forbindelse med min deltakelse i TV Norge sitt program «Fire Stjerners Middag» i 2013. Jeg brukte kun auberginer og så erstattet jeg kjøttsausen med en herlig blanding av en soppragout blandet med kongekrabbekjøtt. Sluttresultatet smaker utrolig godt og jeg vil garantere at du ikke vil savne kjøttet. Du kan også bare bruke soppragout uten krabbekjøtt for en ren vegetarversjon. Alternativt kan du bruke reker, scampi, krepsehaler, surimi eller breiflabb i stedet for kongekrabbe.

Deilig kald gresk hvitvin passer ypperlig til

Hvitvin passer best til denne retten, f.eks. en iskald Moschofilero vin fra Nemea området på Peloponnes som du kan finne på Polet. En frisk og aromatisk, tørr og balansert vin med en lang ettersmak, med aromaer av sitrus og blomster som roser og appelsinblomster.

Eller hva med Hellas sitt svar på Chablis, den etter hvert berømte og prisbelønnede Assyrtiko vinen fra Santorini med kompleks aroma preget av moden frukt, krydder, urter, sitrus og mineraler fra øyas vulkanske jordsmonn.

Så slapp av og nyt både maten, vinen og selskapet, så får du garantert en flott gresk opplevelse.

Oppskriften får du her.

Jámas (skål) og Bon Appetit!!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

 

 

Lavkarbo squash lasagna- presto!

Ønsker du deg en lavkarbo-middag som oppfyller din lyst på italiensk kosemat? Da må du prøve å lage denne nydelige lasagnaen! Tynne skiver squash har tatt plassen til pasta i denne retten, som er glutenfri og full av «freshe» grønnsaker og urter, samt tradisjonell kjøtt- og ostesaus!

La grønnsaker spille førstefiolin i kosten din
Uansett hvilket kosthold eller hvilken diett du følger, om det er den smartkarbo og smartfett middelhavskosten jeg anbefaler, eller paleo, lavkarbo, glutenfri, saltredusert, lavfett, 5:2, 2:5, lavkalori mm. :  Det som er felles i ALLE disse er at  de anbefaler å spise mye grønnsaker. Det offisielle rådet heter fem om dagen, som da inkluderer tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt eller bær.  En porsjon er 100gram, altså skal man som minimum spise 300 gram grønnsaker daglig. Forskning viser at man kanskje må opp i så mye som åtte om dagen hvorav 600gram er grønnsaker.

Nordmenn flest spiser langt mindre. Økning av grønnsaksinntak og reduksjon av sukkerinntak er etter min mening de to viktigste målene for å bedre kostholdet i Norge.

Grønnsaker kan bli noe av det mest spennende smaksmessig, men da må man tørre å komme ut av egen komfortsone og eksperimentere med nye oppskrifter og tilberedningsmåter.

Squash er supermat
Squash, eller zucchini, som den også heter er en veldig sunn grønnsak. Den har i seg selv lite smak, men tar gjerne opp smak fra annen mat som den blir kokt eller stekt sammen med. Rå grønn squash kan brukes til det samme som agurk. Den kan brukes naturell i forskjellige salater kuttet i skiver eller biter, og også til ost eller garnityr. Gul squash bør varmebehandles. Lett kokt eller stekt er squash ypperlig som tilbehør til kjøtt og fisk. Squash kan også deles i to, fylles med kjøttdeig og hakket løk og stekes i ovnen. En selvfølge i ratatouille, en fransk grønnsakgryte eller den tilsvarende greske og tyrkiske retten som heter briam.

Squash har 15 kalorier pr 100 gram og en rekke vitaminer, mineraler og plantenæringsstoffer inkl. vitamin A, B, C og jern. Den inneholder bare 2,2gram karbohydrat per 100 gram og gir ingen blodsukkerstigning.

Prøv denne nydelige lasagne varianten denne helg, det blir sikkert ikke den siste gangen du lager den!

Du finner hele oppskriften her.

Bon Appetit!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

 

Kjempetrøtte nordmenn

Hvis du våknet en dag og følte deg 100% frisk, hvordan ville det kjennes? Det finnes sikkert mange svar på dette spørsmålet, men flertallet av dem som blir spurt svarer at de ville føle seg full av energi, rolig, avslappet og uten smerter.

Hvorfor svarer så 39% av befolkningen i nordiske land at de føler seg trett og uopplagt? Kanskje fordi nesten like mange dvs. 36% føler seg stresset, 30% sover dårlig eller for lite? Hvorfor er halvparten av voksne og én av fem åtteåringer i Norge overvektig? Hvorfor sliter hver tredje nordboer (27%) med fordøyelsesbesvær? Nordboere ser ut til å være oftere trett enn vesteuropeere, der svarer 26% at de er ofte trett i hverdag.

Helsebarometer undersøkelsen fra helsekjeden Life bekrefter at over 40 % av nordmenn opplever tretthet i hverdagen. Spesielt kvinner og unge sliter med lite energi.

Nesten 50% av kvinnene sier de ofte er trøtte, og det samme gjelder de spurte i aldersgruppen 18-34 år. Bare 15% av de spurte sier at de ikke opplever tretthet i hverdagen.

For lite søvn- den viktigste forkIaring?
På spørsmålet om hvorfor de opplever trøtthet svarer de fleste at de sover for lite om natten (49%). 23% sier de stresser for mye og det går utover søvnen, 18 % sier de sover til uregelmessige tider og 15% at de jobber for mye. For lite søvn øker betraktelig risiko for hjertesykdom, diabetes og kreft. Videre får man økt søtsug og overspising, noe som ender opp med overvekt og fedme

Det er kanskje ikke så overraskende at unge synes de får for lite søvn, når de fleste ligger med smarttelefon og lesebrett i sengen før de sovner. Å være påkoblet og tilgjengelig hele tiden er rett og slett skadelig!

En kaffe-tørst nasjon: men hjelper det?
Når det spørres om de bruker noe for å opprettholde energien svarer de fleste at de drikker kaffe (41%) og spiser frukt (43%). Noen spiser nøtter (26 %), tar kosttilskudd (22%) og drikker juice (20%). 15% tyr til godteri, men blant de yngste mellom 18-34 år er det hele 23% som spiser søtsaker for å komme seg gjennom dagen.  Nordmenn drikker mest kaffe i verden etter finner, men er dette en god nok løsning? Å tisse i buksene er neppe den beste måten å holde seg varm…

50% av de spurte sier at de trener regelmessig, og målet med treningen er å holde seg frisk (66 %), få mer energi (47%), og gå ned i vekt (34%). Det er gledelig!

Miljøgift-cocktail
Stadig flere etterspør kosttilskudd som skal øke energinivået i hverdagen, og dette har helt sikkert med vår livsstil å gjøre, for lite søvn, for mye stress, for liten fysisk aktivitet. Det skyldes også utilstrekkelig kosthold, både pga uheldige valg, mye energitett og næringsfattig bearbeidet mat, samt at vi utsettes for flere giftstoffer enn generasjoner før oss.

Jeg treffer stadig mennesker som sliter med lite energi i min praksis. Jeg mener det moderne mennesket overbelaster kroppen sin. Siden 1950-årene har vi tilført maten vår 3500 kjemikalier. Det er en cocktaileffekt som ingen kjenner konsekvensene av. Det er ingen tvil om sammenhengen mellom miljøgifter og flere alvorlige sykdommer, i tillegg trøtthet fordi vi overbelaster vårt eget avgiftningssystem som består av lever, nyre, lunger, tarm og hud.

Grønnsaker har mistet 50-75% av sitt næringsinnhold siden 1940-tallet. Jeg anbefaler derfor å  velge økologisk, det gjelder spesielt de som er mest belastet (se liste her) og spise så mye som mulig, gjerne en tredobling fra dagens snittinntak i Norge. Videre er det etter min mening veldig fornuftig å  ta multivitamin- og mineraltilskudd,  samt tilskudd av omega-3 og D-vitamin. Sistnevnte er helt grunnleggende for å opprettholde energinivået. I Norge har 65 % av befolkningen D-vitaminmangel, både fordi de offisielt godkjente dosene i Norge er alt for lave, og fordi vi lever i et land med lite sol.

Prioriter deg selv- få overskudd

Men aller viktigst: Prioriter deg selv og gi kroppen nok søvn, bevegelse, et variert kosthold med mest mulig naturlig og lite bearbeidet mat, masse fargerike grønnsaker og prøv å stresse ned. Mye av den uro og det stress som mange opplever, skyldes at det er stor avstand mellom det man egentlig mener er viktig i livet, og det man faktisk opplever og gjør. Det er lett å bli overveldet i livets kaos, av alle målene og ansvaret man føler. Når vi reiser med fly, blir vi fortalt at hvis kabintrykket faller, må vi ta på vår egen oksygenmaske før vi hjelper andre. Vi kan ikke gi av noe vi ikke har, og vi er til liten hjelp for andre om vi selv møter veggen ved ikke å pleie oss selv godt nok. Les her hvordan du kan bli mindre trett. Overskudd er noe vi selv skaper!!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Meze: Mat på deling!

Er det noe som viser betydningen av det sosiale aspektet rundt måltidet, må det være måten grekerne og andre folk rundt Middelhavet deler sine små- retter på. Jeg tenker selvsagt på mezé, som er de utallige smårettene som serveres i Hellas: Små smakebiter serveres på løpende bånd i kaotisk rekkefølge både på tavernaer og i de greske hjem.

Tradisjonen med småretter er ikke bare gresk. De fleste land rundt middelhavet har sin versjon, for eksempel tapas i Spania og antipasti i Italia. Imidlertid er disse som regel forretter, mens mezé er noe mer enn det. Det er en svært gammel tradisjon, som vi finner igjen både i det antikke Hellas og i Romerriket. Det behøver slett ikke være avansert og innviklet, og det skal i hvert fall ikke være pretensiøst. Ordet er uhøytidelig. Det er nemlig vår mat, ikke min eller din mat.

Santorini taverna meze

Mezé- en unnskyldning for å treffe venner
Mezédes, som det heter i flertall, er ikke bare en forrett, men kan utgjøre hele måltidet. Det finnes mange spisesteder som spesialiserer seg på mezé. De heter mezedopolío eller også ouzerí. Der kan du finne opptil 150–200 ulike små- retter å velge imellom. Mezé kan også serveres før måltidet eller til en ouzo på ettermiddagen som et lite mellommåltid. Uansett er mezé en fest for både øye og gane. Og poenget er ikke bare å spise mat, men å spise mat sammen. Mezé er nærmest en unnskyldning for å treffe venner og familie. Smårettene skal ikke nødvendigvis mette, men friste. De skal sørge for å drøye måltidet og gjøre det mulig å slappe av, hygge seg og snakke med dem du spiser sammen med.

Lange armer er en fordel
Som regel får du en liten, tom tallerken foran deg, som du da bruker enten til å hvile bestikket på, eller som en mellomstasjon mens du strekker armen og forsyner deg direkte med gaffelen fra de mange små tallerkenene med småretter.

Mezé kan være både kald og varm, vegetar, skalldyr, fisk eller kjøtt. Ouzo eller hvitvin er nok det som man tradisjonelt drikker til mezé, men du kan selvsagt velge annet. Noen av de aller vanligste mezérettene er:

Helt Gresk, tzatziki

tzatziki (yoghurtdippen med hvitløk og revet agurk)

 

Auberginesalt med sitron og kapers

melitzanosaláta (auberginemos) med sitron og kapers

 

7. Dipp av kikerter med sitronsmak 2

revithosaláta (kikertmos) med sitron
Tradisjonell salat fra Cycladene

rekesalat fra Kykladene

 

Santorini Fava-bønnestuing med sauterte kapers

Santorini fava med sauterte kapers

 

Helt gresk, fiskerogndipp

taramosaláta (fiskerogndipp)

Fetaost

-et stykke fetaost med litt olivenolje og oregano

Octopus

-små biter grillet oktopus og frityrstekte kalamari.

Det er enkelt å servere mezé hjemme (en del kan du faktisk kjøpe ferdig): oliven, ulike oster i små biter, spekeskinke, pitabrød delt i fire, gresk salat, små kjøttkaker, noen scampi med sitron og oregano. Første gangen du besøker Hellas, kan det være en god idé å la servitøren anbefale en såkalt pikilía, det vil si et utvalg av flere mezéretter, som du kan få på en stor tallerken.

Deilig kald gresk hvitvin passer ypperlig til
Hvitvin passer best til greske småretter og nå kan du finne noen virkelig fantastiske greske viner på Polet. Jeg kan varmt anbefale en iskald Moschofilero vin fra Nemea området på Peloponnes som du kan finne på Polet. En frisk og aromatisk, tørr og balansert vin med en lang ettersmak, med aromaer av sitrus og blomster som roser og appelsinblomster.

Eller hva med Hellas sitt svar på Chablis, den etter hvert berømte og prisbelønnede Assyrtiko vinen fra Santorini med kompleks aroma preget av moden frukt, krydder, urter, sitrus og mineraler fra øyas vulkanske jordsmonn. Vinen er frisk, konsentrert og balansert med elegant fruktkarakter, god syre og middels fylde. Avslutningen er lang, tørr og mineralsk med lett flintpreg. Assyrtiko regnes som en av verdens eldste druesorter og definitivt som Hellas’ beste. Druen antas å ha kommet til Santorini med fønikerne for rundt 3500 år siden og selve ordet betyr «Syrisk», det var jo i dagens Libanon og Syria fønikerne levde i antikken.

Moschofilero og Assyrtiko druene er noen av de over 300 ulike vindruetyper som finnes utelukkende i Hellas og at disse har vært uendret fra antikken. Hellas slapp nemlig unna fylloksera epidemien (parasitt som ødela vinplantene) i Europa og som raserte de fleste europeiske vingårdene, såpass at man senere måtte importere vinplanter fra Amerika, hvor de heldigvis ikke hadde dette problemet.

Så slapp av og nyt både maten, vinen og selskapet, så får du garantert en flott gresk opplevelse.

Jámas (skål) og Bon Apetitt!!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

hits