mai 2016

Sprøstekte squashkaker

Har du aldri smakt sprøstekte squashkaker? Da er denne oppskriften til deg!

Squash spiller hovedrollen i denne helt nydelige retten. Squash, eller zucchini som det også heter er en veldig sunn grønnsak. Den har i seg selv liten smak, men tar gjerne opp smak fra annen mat som den blir kokt eller stekt sammen med.

Rå grønn squash kan brukes til det samme som agurk. Den kan brukes naturell i forskjellige salater kuttet i skiver eller biter, og også til ost eller garnityr. Gul squash bør varmebehandles. Lett kokt eller stekt er squash ypperlig som tilbehør til kjøtt og fisk. Squash kan også deles i to, fylles med kjøttdeig og hakket løk og stekes i ovnen. En selvfølge i ratatouille, en fransk grønnsakgryte eller den tilsvarende greske og tyrkiske retten som heter briam.

Squash har 15 kalorier pr 100 gram og er en god kilde for kostfiber og en rekke vitaminer, mineraler og plantenæringsstoffer inkl. vitamin A, B, C, B-vitaminet folat, jern og kalium. Den inneholder bare 2,2gram karbohydrat per 100 gram og gir ingen blodsukkerstigning.

Squashkaker er enkle å lage, smaker fantastisk, er kalori- og karbohydratfattig og er en perfekt måte å få i seg mer grønnsaker. Jeg kan garantere at alle, både store og små vil elske disse sprøstekte herlighetene som er fulle av smak og i tillegg supersunne. Kanskje blir disse familiens nye favoritt? Kos dere!

Server gjerne med kesam, avokadopuré, eller kesamdipp. Se oppskriftene her

Bon Appetit!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Fedons supergode 17. mai kake

Nasjonaldagen feirer vi med flagget til topps, slekt og venner og mye god mat. Men en 17. mai-meny trenger ikke inneholde de store usunne utskeielsene for å være fristende og festlig for store og små.

Fete pølser med brød og store, rennende iskremer hører 17. mai til, mener mange. Og det er helt i orden, bare du ikke spiser is og pølser hver dag! Men du kan også invitere til en sunn, fristende og smakfull 17. mai-buffé der gjestene hverken vil savne pølser, fint brød eller sukkersøte iskremer.

Mulighetene er mange: Bordet kan dekkes med godsaker som ovnsbakt laks, marinerte reker, hvitvinsdampede blåskjell, roastbiff, waldorfsalat, kyllingsalat, gresk salat, linsesalat, gratinerte grønnsaker… Det er mange smakfulle retter å velge mellom når du følger et smartkarbo middelhavskosthold. Utvalget på en slik buffet vil ganske sikkert tilfredsstille de som tenker på blodsukkernivå og et sunt balansert kosthold — og de som ikke gjør det.

Sett eventuelt frem litt supergrovt eller karbohydratredusert brød av forskjellig slag, slik at gjestene selv kan velge. Til slutt imponerer du med den store, deilige 17. mai-kaken som vi gir deg oppskriften på her.

God 17. mai!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

 

Stjernekokkenes hemmelighet- Supergod og sunn kyllingkraft

Hjemmelaget kylling- og kjøttkraft er proppfull av helende næringsstoffer. Kraften bidrar med viktige mineraler, fettstoffer, aminosyrer, glykoproteiner (sukker bundet til proteiner) og andre forbindelser som stimulerer fordøyelsen, virker avgiftende, styrker muskel- og skjelettsystemet og forebygger sykdom.

Kraft inneholder gelatin som er delvis nedbrutt kollagen. Gelatin har gjennom historien vært høyt skattet for sine helbredende egenskaper og blitt brukt som helende eliksir mot alt fra hud- og ledd problemer til fordøyelsesplager og infeksjonssykdommer.

Kyllingkraft er en av de mest anvendelige som finnes. Du kan bruke kraften i tomatsauser, i pasta, ris og belgfruktretter og mange ulike typer sauser, puréer, supper og gryteretter. Eller drikkes alene som styrkende buljong.

Og det er enklere enn du tror!

Du kan koke kyllingkraft på kyllingbein/kyllingskrog, men det er også fullt mulig å koke kraft på restene fra en helstekt kylling du har hatt til middag, også den du kjøper ferdig grillet. Og høns kan du få kjøpt veldig billig på butikken. Det er mange muligheter.

Oppskrift finner du her

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

 

Slik kan du bli kvitt diabetes

I dagens (06.05.2016) utgave av Dagbladet kan du lese hvordan Jarle Eid Bratholmen,  som fikk diagnosen type 2 diabetes for syv år siden, nå viser helt normale verdier. Han klarte å slutte med insulinsprøyter og kolesterolsenkende medikamenter.

I min artikkel på fedon.no kan du lese mer om hvor stort problem diabetes er, hvilke typer diabetes som finnes og hvor mange som er rammet i Norge og i verden. Videre kan du lese om årsakene til hhv type 1 og type 2 diabetes og koblingen mellom kosthold og livsstil, overvekt og type 2 diabetes.  Type 2 diabetes øker betydelig ens risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, demens, psykiske lidelser og mange vanlige kreftformer.  Dette skyldes både for høyt blodsukker, økt inflammasjon (betennelse) og bivirkninger av for mye insulin i kroppen som resultat av insulinresistens.

Går det an å bli kvitt diabetes type 2?

I og med at definisjonen av diabetes er forhøyet blodsukker og livsstilsendringer kan føre til at blodsukkerverdiene vedvarende er innenfor normalen, har du per definisjon kvittet deg med diabetes.

Du kan ikke kvitte deg ikke med genetikken som har disponert for sykdommen, men du kan kvitte deg med symptomene og dermed diagnosen. Det er tre grep for å oppnå dette; klart viktigst er vektreduksjon, men også nok søvn og fysisk aktivitet. For å oppnå vektreduksjon, er kosthold viktigst. Fysisk aktivitet kan deretter hjelpe opprettholde vektreduksjonen.

Om du da er kvitt symptomene, eller om sykdommen bare er utsatt, er et tema som diskuteres. For pasienter som fortsatt har god egenproduksjon av insulin, er det lettere å holde seg diabetesfri lenger. Hvor mye egenproduksjon av insulin man har, kan måles med en blodprøve som heter fastende C-peptid. Denne kan alle fastleger rekvirere.

Jo lenger du har hatt diabetes, jo større er risikoen for følgesykdommene av diabetes, som synstap, nyresvikt, hjerte- karsykdom, demens og ulike kreftformer.

Hjelper det å kutte ned på karbohydrater?

Diabetes er en sykdom hvor blodsukkeret er unormalt høyt. Har du spist på en måte som belaster blodsukkeret og fått overvekt og type 2 diabetes, er det ikke lurt å fortsette med det. Et kosthold som ikke belaster blodsukkeret i betydelig grad er et kosthold med færre og langsomme karbohydrater, altså mindre stivelse og sukker. Hvor mye man trenger å kutte ned på raske karbohydrater (som har høy glykemisk indeks og belastning) må tilpasses til den enkeltes insulinbehov og graden av insulinresistens. Mange trenger hjelp til å legge om kosten og livsstilen på en måte som gir de ønskede resultater.

Mat og mosjon bedre enn insulin

Flere gode studier, inklusiv fra Norge. viser at livsstilsendring er bedre enn insulinbehandling for type 2 diabetikere. Store studier fra USA og Finland viser at selv små livsstilsforbedringer kan halvere risikoen for å utvikle diabetes. WHO sier at 80 pst av type 2 diabetes kan forebygges med sunnere livsstil. Enkle tiltak som å følge prinsippene bak den tradisjonelle middelhavskosten med mer fisk, grønnsaker, bær, nøtter, belgfrukter, fullkorn og mindre sukker, stivelse (brød, poteter, ris, pasta), mindre rødt kjøtt og valg av sunt fett som olivenolje, rapsolje og fet fisk er tingen. Ja til og med 3-4 kopper kaffe og et glass vin daglig ser ut til å redusere dramatisk risikoen for diabetes. Hva venter vi på?

 På tide med kostreform?

Det er på tide å snu! Det finnes nok viten som vi må ta innover oss. Alle makter ikke å endre livsstil. Noen vil eller kan ikke. Disse skal selvsagt ikke straffes for det ved ikke å få insulin eller medikamenter, men jeg er kritisk til at type 2 diabetikere fortsatt ikke får reelle alternativer i form av råd og støtte til å gjennomføre varige kostholds- og livsstilsendringer.

Det skal faktisk ikke mer til enn en viss reorganisering av tallerkenen. Mindre sukker, men også mindre brød, poteter, ris og pasta gir mindre blodsukkerbelastning og krever mindre insulin. Da blir det også mer plass til grønnsaker, belgfrukter, nøtter, frø og fullkorn. Det skal ofte også mer sunt fett og mer protein til, særlig i form av fisk og skalldyr. Et par kopper kaffe og ett glass vin daglig (men man kan også klare seg utmerket uten) virker også positivt. For godt og enkelt til å være sant?

Hvordan vil vi ha det, skal det være bedre mat og mer mosjon, mindre stress og nok søvn, eller mer insulin og medikamenter? Nok søvn kan faktisk redusere risiko for å utvikle type 2 diabetes med hele 84 pst! Valget bør være innlysende, men da må også offentlige ressurser kanaliseres deretter…

Det er hjelp å få

Ved vår klinikk har vi behandlet mange tusen pasienter med overvekt og type 2 diabetes siden 1999 med hovedfokus på livsstilsendring. Resultatene er forbløffende og jeg har sett dem gang på gang i min 30-årige karriere som lege. De aller fleste klarer å slutte helt med insulin eller redusere dosen kraftig, samtidig som de går ned i vekt og får normalt blodsukker, blodtrykk, kolesterol og fettstoffer og dertil mindre behov for medikamenter og dramatisk forbedret livskvalitet. Uansett hvor du bor i landet kan vi hjelpe deg, vi tilbyr nemlig også nettbaserte videokonsultasjoner.

Du der sjefen i ditt liv og du kan forebygge eller kvitte deg med type 2 diabetes, valget er ditt!

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

 

 

 

 

Medisinske feil tredje største dødsårsak

Medisinske feil er den tredje største dødsårsaken i USA, etter hjertesykdommer og kreft, ifølge funn publisert 03.05.2016 i det prestisjetunge britiske legetidsskriftet BMJ. Som sådan, medisinske feil bør være en topp prioritet for forskning og ressurser, sier forfatterne Martin Makary, MD, MPH, professor i kirurgi, og stipendiat Michael Daniel, fra Johns Hopkins University School of Medicine i Baltimore, Maryland.

Men nøyaktig, transparent informasjon om feil blir ikke fanget på dødsattester, som er dokumentene Centers for Disease Control and Prevention (CDC) bruker i USA for klassifisering av dødsårsaker, statistikk og for å sette helseprioriteringer. Dødsattester anvender koder fra International Classification of Diseases (ICD for dødsårsak (det samme brukes i Norge), så årsaker som menneskelige og systemfeil er ikke registrert på dem.

Ifølge Verdens helseorganisasjon bruker 117 land ICD-koding av dødelighetsstatistikk som den primære helsestatusindikator. Forfatterne etterlyser bedre rapportering for å fange opp omfanget av problemet og lage strategier for å redusere den.

Kreft og hjertesykdommer får mest oppmerksomhet

«Top-rangerte dødsårsaker som blir rapportert av CDC kanaliserer vårt lands forskningsmidler og offentlige helseprioriteringer,» sa Dr Makary i en pressemelding fra hans universitet. «Akkurat nå, kreft og hjertesykdom får massevis av oppmerksomhet, men siden medisinske feil ikke vises på listen, får ikke problemet finansieringen og oppmerksomheten den fortjener.» Han legger til: «Forekomsten av dødsfall som knyttes direkte til feil medisinsk behandling er ikke godkjent i noen standardisert metode for å samle nasjonal statistikk. Det medisinske kodesystem, slik det brukes for tiden, er designet for å maksimere fakturering for medisinske tjenester, ikke for å samle nasjonal helsestatistikk». Forskerne undersøkte fire studier som analyserte medisinske dødsårsaker fra 2000 til 2008. Deretter brukte de data for sykehusinnleggelser fra 2013. Av 35.416.020 sykehusinnleggelser, stammet 251.454 dødsfall fra en medisinsk feil. Dødsfall grunnet medisinske feil blir dermed hele 9,5 pst. av alle dødsfall hvert år i USA og plasserer dem på tredje plass etter hjerte- og karsykdommer og kreft og rett foran luftveissykdommer. I 2013 døde 611.105 USA borgere av hjertesykdom, 584.881 døde av kreft, og 149.205 døde av kronisk luftveissykdom, ifølge CDC.

Tilstanden i Norge

Selv om det blir feil å overføre amerikanske tall direkte til norske forhold, er det all grunn til å anta at medisinske feil representerer en betydelig andel av dødsårsakene også i Norge. Det blir dermed meget viktig å sørge for at vi får både bedre statistikk og ikke minst at det fokuseres på problemstillingen for å finne måter å redusere omfanget. All medisinsk behandling vil være forbundet med varierende risiko. Mer kunnskap om faktorer som kan forebygges og bedre rutiner på sykehus og hos fastleger vil være viktig, men vel så viktig vil være å satse mer på forebygging av sykdom og fremme helse, enn nesten utelukkende på reparasjon. Slik situasjonen er i Norge, er de totale årlige helseutgiftene hele 400 milliarder kroner, hvorav 275 milliarder- eller 55.000 kroner per nordmann- brukes på medisinsk behandling og pleie. Bare 750 kroner per innbygger går til forebygging, mesteparten til vaksiner og nesten ingenting på forebygging av ikke smittsomme sykdommer, som er de viktigste årsakene til sykelighet og for tidlig død. På tide med en endring og større satsing på forebygging??

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

hits