desember 2015

Fedons store Jule- og Nyttårsmeny 2015!

Du har endelig fri fra jobben, du har sovet godt og lenge og kan hygge deg hele dagen sammen med dine nærmeste. Levende lys, juletre, peiskos og alt som hører julen til. Dette er overflodens tid. Men dette gjelder for langt fra alle i verden. Vi som er så heldig å bo i et av verdens beste land, bør bruke juletiden også som en god anledning til refleksjon og til å uttrykke takknemlighet.

Vis takknemlighet og respekt for maten

Ginger Bread Cookies with a white Bow and a Label on which stands Thank You on wooden Background ** Note: Shallow depth of field

Noen betrakter mat som drivstoff og en selvfølge, men den er mye mer enn det. Den er et produkt av jorden, en verdifull naturressurs. Tilberedt med omsorg og kjærlighet er mat synonymt med samfunnet og familien. Gi maten den respekten den fortjener.

Det er mange fordeler forbundet med å  spise oppmerksomt, noe jeg har skrevet en bok om, Tid med maten. For at vi skal kunne spise oppmerksomt, er det viktig å plassere spisingen i en meningsfull sammenheng. Når det å spise (eller ikke spise) er koblet til sjenerøsitet og takknemlighet, i stedet for hvor bra du ser ut eller hvor slank du er, får du en mer varig form for næring. Takknemlighet bidrar til å holde hjertet åpent. Du er fylt med takknemlighet for det du har, i stedet for å være opptatt av det du ikke har.

Oscar Wilde sa: «Etter et godt måltid kan man tilgi hvem som helst, selv ens slektninger.»

Det finnes mange måter å takke for maten på, før du spiser. Alle religioner og kulturer har sine ritualer. Du kan velge å uttrykke takknemlighet privat i det stille, eller dele den med dem som er til stede. Du trenger ikke være religiøs i det hele tatt for å uttrykke takknemlighet. En kort pause innen du begynner å spise kan være nok. Det bidrar til å koble deg til maten, og til alt det som førte til dette måltidet. Akkurat hvordan du uttrykker takknemlighet, er ikke det vesentlige.

For å få en mer personlig forståelse av hvorfor du bør være takknemlig, ta en rask titt i kjøleskapet og matskapet i huset. Du kan bli overrasket over å finne basmatiris fra India, sennep fra Frankrike, olivenolje fra Hellas og honning fra New Zealand. Når du stopper opp og reflekterer et øyeblikk, er det egentlig ganske utrolig. Bare innenfor kjøkkenet ditt finner du ingredienser fra en hel rekke kulturer, tradisjoner og værforhold. Et stort antall mennesker har vært involvert i å produsere det du spiser. Å verdsette alt dette bidrar til å heve opplevelsen av mat til et høyere nivå. Ved å uttrykke takknemlighet får spisingen mer mening, og du blir oppmerksom på følgende fantastiske forhold:

At mat vokser på trær, spirer på bakken og finner veien til tallerkenen din.

At du har et formidabelt fordøyelsessystem, som tar opp næring og fjerner avfall fra maten hver dag.

At et eplefrø blir til et epletre.

At hvert element bidrar til hva vi spiser: jord, luft, ild og vann.

Bare spis, når du spiser

Lag en hyggelig ramme rundt måltidet. Selv om du skal spise alene, sett blomster og gjerne levende lys på bordet. Slike ritualer skaper en rolig og avslappet ramme rundt måltidet og bidrar til å skape en følelse av takknemlighet. Skru av alt annet, TV, radio, PC, nettbrett, mobiltelefon. Fokuser på maten. Prøv å være stille, i alle fall under en del av måltidet. Det vil gjøre det mulig å senke tempoet, dempe stressnivået og nyte både maten og familiemedlemmenes nærvær og selskap. Kanskje bare fem minutters stillhet under måltidet kan være nok som en start? Prøv å tygge tålmodig, gjerne 20–30 ganger per munnfull. Ikke bare vil du nyte smaken mer, men du vil garantert spise mindre. Å stresse ned og spise sakte har også stor betydning for fordøyelsen og for hvor godt kroppen din klarer å nyttiggjøre seg næringen som finnes i maten. Det igjen sørger for bedre helse generelt, men ikke minst et bedre fungerende immunforsvar, din beste beskyttelse mot sykdom.

Fedons store jule- og nyttårsmeny

Julebord -jul- Hjemmet 2004-Esten Borgos-10-24 13.33.53

Juletiden er også en tid hvor du kan lettere lage maten fra bunn av og eksperimentere med nye retter på kjøkkenet. Her er noen forslag fra min side og jeg håper at du får like mye glede av å lage og nyte dem, som jeg har hatt mens jeg laget og testet oppskriftene.

Drikke

Hva med en god start på dagen? Visste du at grønn té inneholder mest koffein av alle andre té-typer og er proppfull med antioksidanter? Her får du en oppskrift med appelsinjuice, for å kickstarte dagen!
27. Sterk grønn te med appelsinjuice

Grønn te med appelsinjuice

 

Frokost / Lunsj

Her kommer en del alternativer for både frokost og lunsj.

Havregrøt med eple

Prøv havregrøt med eple og kanel  , eller hva med

71. Blåbær verrine med Fedon proteinkjeks

Blåbær verrine med proteinkjeks

Jul er vel tradisjonelt forbundet med appelsiner og nå kan du lage din egen sukkerfrie appelsinmarmeldade. Lag større mengde og ha glede av den lenge.

Appelsinmarmelade

Sukkerfri appelsinmarmelade

Glutenfrie pannekeker med blåbær sirup

Hva med luksusfrokost og glutenfrie pannekaker med blåbærsirup?

 

Hvis du har lyst å bake, hva med å prøve en av disse velsmakende lavglykemiske brødoppskrifter?

wholegrain rye bread with seeds on a weathered wooden board rustic earthenware in the dark background

Fedon-musli smartkarbo brød

 

50. Proteinbrødc

Proteinbrød

89. Glutenfrie rundstykker

Glutenfrie rundstykker

Middag

En god, velsmakende og varmende start på julemiddagen kan være denne deilige suppen.

21. Gresskarsuppe med grillet hvitløk og urter

Gresskarsuppe med grillet hvitløk og krydder

En ekstra fordel er at du kan lage suppen allerede dagen før, den vil bare smake bedre.

Etter en varm suppe kan det passe med en god og mettende kald salat som du kan lage god tid i forveien.

Kald linsesalat

Kald tabbouleh linsesalat

Fisk passer godt som forrett og her kan du velge mellom sild eller laks, eller kanskje begge deler?

Nøttesild -jul- Hjemmet 2004-Esten Borgos-10-24 13.31.17

Hjemmelaget nøttesild

Gravlaks med sennepssaus-jul- Hjemmet 2004-Esten Borgos -10-24 13.33.26

sukkerfri og saltredusert hjemmelaget gravlaks  med hjemmelaget sukkerfri sennepssaus 

Hovedrett

Kalkun hører julen til. Ved siden av å være en av våre magreste kjøttsorter, har den en mild og fin smak som gjør at den kan kombineres med utallige smaker. Det var indianerne i Mexico som først alte opp kalkun. De spanske conquistadorene tok på 1500-tallet med seg kalkuner hjem til Spania. Til oss har kalkunen kommet med innvandrede engelskmenns julemiddag.

Denne varianten er ekstra smakfull og saftig, med sin kombinasjon av syrlig og søtt tilbehør.

Roasted turkey garnished with sage rosemary and red berries in a tray prepared for Christmas dinner. Holiday table candles and Christmas tree with ornaments.

Saftig julekalkun

Nydelig gresk rødvin til kalkunen (eller kyllingen med samme oppskrift)

Cava Tsantali 2010 Dyp rød farge.Fruktig og rund. Aromaer av svisker, bær og vanilje. Gode tanniner med lang krydret ettersmak.

Kir-Yianni Paranga 2013Den fruktige karakter består av kirsebær og bringebær aroma, typisk for en godt modnet Xinomavro, de søte krydder av Syrah og fyldig Merlot er kombinert med fløyelsaktig tekstur og langvarig ettersmak, karakteristisk for en stor vintage som gir oss deilige viner med en veldig hyggelig kompleksitet.

Estate Argyros Atlantis Red . En kraftfull vin fra Santorini produsert av 90% Mandilaria og 10% Mavrotragano, sistnevnte er en sjelden gresk vindrue som enn så lenge bare finnes på øya Santorini og Tinos. Fyldig med fine tanniner, komplekse aromaer av røde frukter, med hint av sviske og lær. Godt strukturert og balansert; fløyelsaktig og lang finish.

Har du heller lyst til å holde fast på den tradisjonelle julematen? Med noen få enkle endringer er det ikke noe problem å få dem til å bli sunnere.

* Kjøp ribbe med så lite fett som mulig, og unngå å spise fettet. Lag surkålen selv, og bruk Smartsweet  i stedet for sukker.

Sliced red cabbage on wood board, closeup

Eller prøv rødkål.

* Finn de magreste stykkene av pinnekjøttet, og skjær evt. bort synlig fett. Lag eventuelt blomkålmos ved siden av i stedet for rotmos.

* Spis lutefisken med god samvittighet, med nøy deg med sprøstekt bacon i stedet for baconfettet.

Selv om mange vil velge mer tradisjonelt og dermed enten ribbe eller pinnekjøtt som hovedrett i julen, hva med en litt annen vri? Lam er godt hele året og ved siden av kje, er lammekjøtt mest prissatt i Hellas og flere andre middelhavsland. Det er enkelt å lage, det du trenger først og fremst er gode råvarer. Har du tilgang til kje, er det etter min mening enda mer smakfullt enn lam. Det er mulig å bestille f.eks. på Meny eller de dessverre få slaktere som er igjen. Også halal-slakterbutikker har som regel kje eller kan bestille det for deg.

Ovnsbakt lam

Her får du en deilig oppskrift på ovnsbakt lam.

Hvis du synes at du har fått nok kjøtt, eller at du føler deg bedre etter et fiskemåltid, hva med å ha fisk som hovedrett i julen? Her får du en middelhavsinspirert oppskrift på breiflabb med svarte oliven og tomat. Det blir minst like bra med torsk, være seg fersk, lettsaltet, klippfisk eller lutefisk!

Breiflabb med svarte oliven og tomat

Breiflabb med svarte oliven og tomat

 

Tilbehør

Det har blitt sagt mye om poteten og jeg har blitt beskyldt for å prøve å ta poteten fra nordmenn. Jeg har aldri sagt at man bør unngå poteten helt, men at man bør spise mindre av den og mer av andre grønnsaker og belgfrukter. Her er noen oppskrifter på litt annerledes tilbehør.

Oslo/studio 20050201; FEDONmat. BlomkåŒl og brokkolisalat med parmesandressing.

Prøv gjerne blomkål og brokkolisalat med parmesandressing, eller hva med mos av røde linser som alternativ til potetmos?

Kokte røde linser

Et annet fantastisk alternativ til potetmos er mos av fava, en type belgfrukt som har mild nøtteaktig smak og brukes både i gresk og indisk kjøkken. På Santorini vokser en spesiell variant av fava, som har vært uendret fra antikken og som har fått opprinnelsesmerking i EU.

Santorini Fava-bønnestuing med sauterte kapers

Santorini fava-stuing med sauterte kapers

 

Desserter

En god julemiddag er vel neppe tenkelig uten en god dessert og her finner du en del av mine favoritter. Oppskriftene er justert slik at de har blitt sukkerfrie og helsevennlige uten å kompromisse på smak. Her en god liste du kan vurdere i julen:

Multekrem-10-24 13.36.33

Multekrem, en julefavoritt rett som det er.

 

Kanelis med marinerte bær -jul- Hjemmet 2004-Esten Borgos-10-24 13.37.23 (1)

Kanel-is med marinerte bær

72. Vanilje iskrem med romglasert ananas

Vaniljeis med romglasert ananas

Karamellpudding hel -jul- Hjemmet 2004-Esten Borgos-10-24 13.35.34 (1)

Karamellpudding, en klassiker i lavglykemisk drakt

Creme brulee med sjokolade og appelsin -jul- Hjemmet 2004-Esten Borgos-10-24 13.33.03 (1)

Crème brûlée med appelsin og sjokolade

 

86. Tilslørte bondepiker

Tilslørte bondepiker, en annen norsk klassiker

 

Poached pears, jul, spices, pærer, dessert, kanel, krydder, jul

Stekte pærer med kirsebær, hvis du vil ha en veldig lett dessert

68. Yoghurt panna cotta

yoghurt panacotta som du kan servere med friske eller rørte bær

Byggrynskrem -jul- Hjemmet 2004-Esten Borgos-10-24 13.35.43

Byggrynskrem, et velsmakende og sunnere alternativ til riskrem, like enkelt å gjemme mandel i…

 

Småkaker

Alle land som feirer jul har sine egne varianter av småkaker. Norge har de berømte «syv slags». Hvis du vil tre ut av komfortsonen din og prøve noe nytt denne julen, hva med å prøve noen av mine «ti slags»? Alle er laget uten sukker og mange er også glutenfrie.

48. Fedons musli julecookies

Fedons Julecookies

 

Melomakarona traditional greek Christmas cookies with honey and walnuts on a glass plate

Greske honningmakroner (melomakarona)

 

Marsipanstenger -jul- Hjemmet 2004-Esten Borgos-10-24 13.24.36

Sukkerfri marsipan med mandler

Kransekakestenger -jul- Hjemmet 2004-Esten Borgos-10-24 13.29.08 (1)

Sukkerfrie kransekakestenger

Kokosmakroner -jul- Hjemmet 2004-Esten Borgos-10-24 13.29.03 (2)

Kokosmakroner

jul, mandler

Brente mandler

bigstock-Cup-of-coffee-with-Christmas-s-50859137

Krydderkaker

Fedons konfektruter

 

Fedons konfektruter

Myke havrepletter (1)

Myke havrepletter

Nøttetopper (2)

 

Nøttetopper

 

Kaker

Hvis du foretrekker en kake i stedet for dessert og små retter eller om du vil nyte et stykke til kaffe en julekveld foran peisen, hva med å prøve en av mine favoritter?

82. Fedons suksesstertec

 

Fedons himmelske suksessterte

slice of cheesecake with topping,selective focus

Ostekake med nøttebunn og portvins- og kirsebærsaus

Hvis du liker disse oppskriftene, besøk vår hjemmeside for å se på flere . Du finner masse deilige oppskrifter i mine bøker, bl.a. i Mat for livet og Tid med maten.

Jeg ønsker deg en god og fredelig jul og et godt nytt år med god helse!

 

Fedon-signatur_Hilsen-Fedon

Kos deg med naturlig julegodt- Skei ut litt hver dag

Hvis du tror at alt julegodtet vi koser oss med i julen er usunt, tar du helt feil. Nøtter, frukt, mørk sjokolade og marsipan, kan du spise med god samvittighet.

Det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår som er farlig. Det er verre med det du spiser mellom nyttår og jul. I mine bøker og råd har jeg lagt inn én bevisst utskeielse hver dag, og da kan du spise mer eller mindre hva du vil, med noen få unntak f.eks. brus søtet med sukker.

Det er viktigere å «skeie ut» litt, men bevisst hver dag, heller enn å spise 200% sunt for så å sprekke etter en kort stund. Men kos behøver ikke alltid være forbundet med søtt. Når du spiser noe søtt, skills det ut stoffer i hjernen som heter serotonin og dopamin. Stoffene gir en mild form for rus, og har mye av skylden for at vi synes at søt mat er så godt. Så lenge vi spiser naturlig mat, er det sjelden noe problem. Den inneholder vitaminer og næringsstoffer kroppen har bruk for. Det kan være verre med en del sterkt bearbeidet ferdigmat. Den inneholder som regel mange raske karbohydrater, gjerne sammen med mye sterkt bearbeidet fett (slik som i margariner og raffinerte oljer) som gjør at vi legger på oss. Det er også bedre å spise naturlig julegodt enn mye av kjøttmaten vi spiser i julen.

Poached pears, jul, spices, pærer, dessert, kanel, krydder, jul

Muligens det aller sunneste vi koser oss med i julen, er frukt og bær. De inneholder vitaminer, mineraler, fiber, antioksidanter. Antioksidantene vet vi er med på å motvirke kreft, og også fiber. Løselig fiber er viktig for å opprettholde en sunn bakterieflora i tarmen og dermed et godt immunforsvar og sunnere vekt. Noen typer frukt bør du velge økologisk, fordi de kan være mer belastet enn andre med miljøgifter, her finner mer informasjon om dette. Uløselig fiber bidrar dessuten til å hindre forstoppelse, noe som kan være nyttig rundt juletider. Sitrusfrukter, nyper, pærer og tørket frukt som fikener, dadler, aprikoser og rosiner er spesielt gode fiberkilder. Alle sitrusfrukter inneholder dessuten mye C- vitaminer, som vi har god bruk for i den kalde årstiden. Fordi frukt inneholder lite energi, er det også førsteklasses føde for alle som prøver å gå ned i vekt, alltid uten å overdrive selvsagt.

Nøttetopper (2)

Motsatsen til frukt når det gjelder kalorier, er nøtter. De bør spises med måte, men vi bør få i oss litt hver dag, en neve eller ca. 50 gram er passe. Alle nøttetyper er bra. En håndfull hver dag kan være en god beskyttelse mot hjertelidelser fordi de fleste inneholder fettstoffer av olivenoljetypen samt essensielle fettsyrer. Valnøtter inneholder dessuten omega 3 fett og mest antioksidanter, de er svært hjertevennlig. Visste du at forskning viser at en håndfull med nøtter daglig er mer hjertevennlig enn grønnsaker og frukt?

Annet julegodt vi koser oss med er marsipanen. Faktisk er det mye bedre å spise marsipan enn potetgull. Marsipanen består for det meste av mandler alene eller sammen med andre nøtter og sukker, og vil du ha den enda sunnere, kan du lage marsipanen selv. Da lager du melis av Smartsweet i stedet for vanlig sukker. Her får du oppskrift på marsipan uten sukker enten med mandler alene eller med flere nøtter.

Marsipankuler -jul- Hjemmet 2004-Esten Borgos-10-24 13.25.49

Smartsweet erstatter sukker 1:1 – ingen omregninger eller egne oppskriftshefter er nødvendig. SmartSweet er 100% naturlig med ingredienser fra frukt, bær og grønnsaker. Den gir svært lav blodsukkerstigning, med en glykemisk belastning (GB) på 9,85 pr. 100 gram (Sukker har GB på 68), altså syv ganger lavere. Smartsweet inneholder 15% fiber, og har 40% færre kalorier enn sukker, den smaker og ser ut som vanlig sukker og egner seg også perfekt til sylting av bær og frukt.

Sjokolade er kanskje det mest populære vi koser oss med i jula. Den beste typen å få i seg, er den mørke typen med minst 70 prosent kakao. Det er nemlig selve kakaoen som er sunn, og det er antioksidanter i kakaoen som gir den rødbrune fargen. Melkesjokolade har lite kakao og mye sukker, så det er ikke så bra. I Hellas heter mørk sjokolade helsesjokolade, så der har man skjønt det for lenge siden. Faktisk er det mulig å lage julegodtet selv. Hvis man da bruker Smartsweet og mørk sjokolade, nøtter og frø, er det så sunt at vi absolutt kan få i oss litt av det hver dag med verdens beste samvittighet. Nå finnes det også sjokolade som er søtet med stevia og erytritol og som smaker helt lik vanlig sjokolade. I tillegg finnes det også sunne snacks og mellommåtider, inklusiv velsmakende proteinbarer, proteinkjeks, og proteinsoyanøtter. Du finner flere oppskrifter på julemat her.

Men  aller viktigst i julen er å vise takknemlighet og nyte tiden sammen med familie og venner!

Med ønsker om en god og fredfylt jul!

Hilsen Fedon

Bent Høie og mettet fett reduksjon: Feil bruk av ressurser?

Helseminister Bent Høie har vært aktiv i forhold til kostholdets betydning for folkehelsen og har tatt konkrete grep. Det er all grunn til å berømme ham for det. Først tok han initiativ til å samarbeide med matvarebransjen for å redusere salt i kosten. Selv om det er bare en mindre del av befolkningen som er såkalt «saltsensitiv» og vil dermed få betydelig effekt av en saltreduksjon, er det heller ingen som kan få noe positivt ut av et høyt saltinntak. Det er også relativt sett enkelt å oppnå saltreduksjon, fordi det finnes andre og gunstige måter å kompensere for saltsmaken på. Matbransjen har svart positivt og er i full gang med å gradvis redusere salt i norskproduserte matvarer.

Jeg hadde håpet at Bent Høie ville ta tak i sukker som neste trinn. Men nei. Nå skal det brukes energi og ressurser for å redusere mettet fett i kosten fra 15% til 10% av inntatt energi. Jeg skal forklare hvorfor dette er et feilspor og ikke minst feil bruk av ressurser.

Brusboks og sukker Bigstock_92116562

Det er full enighet blant fagfolk at vi rent ernæringsmessig og helsemessig ikke trenger tilsatt sukker i det hele tatt. Dagens inntak av tilsatt sukker er fortsatt svært høyt, på tross av en betydelig reduksjon de siste årene fra 45 kilo per nordmann i 2000 til 32 Kg i 2013. Denne reduksjonen kom i all hovedsak som resultat av økende overgang fra sukkerholdig brus/drikke til sukkerfrie alternativer. Norsk ernæringspolitisk mål har vært at tilsatt sukker ikke skal utgjøre mer enn 10% av daglig energiinntak, tilsvarende 50gram per dag eller i overkant av 18 kilo per nordmann på årsbasis. WHO har nylig vedtatt å redusere målet for maksimalt tilsatt sukker i kosten til 5% av daglig energiinntak, tilsvarende 25gram sukker (fem teskjeer) eller 9 Kilo per person årlig. Det er ventet at norske myndigheter vil følge WHO anbefalingen. Vi er altså svært langt unna målet og må mer enn halvere dagens sukkerforbruk. Det siste året fikk vi i Norge for første gang på 14 år en liten økning i sukkerinntaket, som bør vekke bekymring. Tilsatt sukker er tomme kalorier, belaster blodsukkeret mye og er forbundet med økt risiko for en rekke helseproblemer, inkl. tannråte, overvekt, type 2 diabetes og faktisk hjerte- og karsykdom med flere.

Når man reduserer noe i kosten, øker som regel noe annet. Hva skal da erstatte sukkeret? Vi snakker om mange kilo sukker og kalorier som ideelt skal erstattes. I en ideell verden burde sukkeret bli erstattet mest av grønnsaker, men det er som å tro på julenissen. Et mer realistisk scenario kunne være å erstatte en stor del av tilsatt sukker med ulike søtningsalternativer, som ikke bidrar med kalorier eller blodsukkerbelastning, men som bidrar med volum og metthetseffekt, og samtidig skape mer plass for grønnsaker i kosten. Sunne sukkererstatninger finnes, men de er vesentlig dyrere enn sukker, delvis fordi de pr. i dag ikke anvendes i like store mengder. Økende volum betyr lavere priser. Det finnes mange gode sukkererstatninger som kan brukes i alle tenkelige matvarer uten at det påvirker smak og konsistens. Men skal dette skje, må sukker bli vesentlig dyrere og sunne sukkeralternativer vesentlig rimeligere. Her kan både myndighetene (avgifter) og matvarebransjen (økt etterspørsel og distribusjon) spille en stor rolle. Det står ikke på befolkningens vilje. Healthmeal undersøkelsen gjennomført av SIFO viser at 85 pst. av nordmenn ønsker å redusere sitt sukkerinntak.

Noe av det positive med de siste offisielle kostråd fra 2011 var at de ble mer konkret og basert i større grad på matvarer, ikke på næringsstoffer og energiprosenter som tidligere. Folk spiser mat, ikke tall. Arbeidsgruppen som utarbeidet kostrådene tok selv mange forbehold i forhold til resultatene i rapporten og det er bra. Ingen har godt av skråsikkerhet i et fagområde som er såpass kompleks og hvor det er store hull i den faglige dokumentasjonen. ”Overgangen fra evidensbasert kunnskap til kvantitative kostråd er utfordrende og er ikke basert på strenge vitenskapelige kriterier” skrev arbeidsgruppen. Dette er godt å huske når vi nå anbefales å bruke krefter på å redusere mettet fett i kosten. En oversikt over de ulike typer fett og hva de betyr finner du her.

Fresh Dairy products isolated on a white background.

Det finnes nemlig ikke belegg i vitenskapelig forskning for å si at mettet fett øker risikoen for hjerte- karsykdom, eller noen annen sykdom. Men mettet fett reduserer heller ikke risikoen, slik andre næringsstoffer, fettyper og matvarer gjør. Mettet fett er ingen matvare, men en samling av veldig mange ulike mettede fettsyrer som finnes i ulike mengder i ulike matvarer. Ingen matvare er bare mettet fett og fettsyresammensetningen varierer sterkt, ikke minst spiller den såkalte «food matrix» altså resten av matvarenes sammensetning stor rolle i forhold til deres helseeffekter. Når man spiser meieriprodukter, også de fete typene, spiser man ikke bare mettet fett, men også umettet fett, protein, kalsium og andre mineraler, ulike vitaminer og i melk og yoghurt også karbohydrat (laktose). Spiser man kjøtt, får man igjen en annen sammensetning av næringsstoffer. Enda viktigere er det å huske at matvarene er del av en større helhet, nemlig kostholdet. Som du vil se nedenfor, er det middelhavskosten, heller enn enkelte matvarer som gir de beste resultatene. Det er det samme som med musikk: Du får langt bedre lyd fra et orkester med en god dirigent enn fra enkeltinstrumenter.

Men det er enda mer komplisert: Hele teorien bak en mulig sammenheng mellom mettet fett og hjertesykdom har vært basert på dets effekt på blodkolesterol og LDL kolesterol. Det er kun tre av mange mettede fettsyrer som kan øke LDL kolesterolet, men dette er ikke automatisk oversatt til økt risiko for hjerte- og karsykdom. Andre mettede fettsyrer har alt fra nøytral til gunstig effekt på blodkolesterol. De tre potensielt problematiske mettede fettsyrene finnes også i helsegunstige matvarer slik som olivenolje og nøtter, om enn i mindre mengde enn i fett fra meieri- og kjøttprodukter. Men dersom man skulle ha som mål å redusere nivået av de kolesteroløkende mettede fettsyrene i kroppen, da burde man heller fokusere på å redusere sukker og raske karbohydrater, heller enn mat som inneholder mettet fett. All overflødig karbohydrat blir nemlig omdannet i leveren vår til hovedsakelig de tre «problematiske» mettede fettsyrene. Spiser man derimot fettholdig mat, også fra meieri- og kjøttprodukter, får man et vidt spekter av fettsyrer, både mettede, enumettede og flerumettede og samtidig ofte protein, som i kombinasjon ikke har samme effekt på blodkolesterol.

Høyt LDL blodkolesterol er statistisk forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Men ikke alt som øker LDL kolesterolet øker også denne risiko. Slik økt risiko kan man få av mange andre livsstilsfaktorer, som røking, mye stress og lite søvn, dårlig inneklima, forurenset luft, kronisk tannkjøttsinfeksjon, forstyrret tarmflora, økt belastning med tungmetaller og spesielt kvikksølv mm. Ikke minst sukker og raffinerte karbohydrater øker både det uheldige oksiderte LDL kolesterol og triglyserider og viktigere: risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes og overvekt. Det er heller ikke slik at alt som reduserer LDL kolesterol også reduserer risiko for hjertesykdom.

Etter hvert som forskere omsider begynte å undersøke om mettet fett faktisk øker risiko for hjertesykdom og ikke om det bare øker blodkolesterolet, har den overraskende konklusjonen blitt at mettet fett generelt verken øker eller reduserer slik risiko.

Forsker Mente og hans medarbeidere fra Canada publiserte i 2009 en stor systematisk gjennomgang av all forskning på årsakssammenhenger mellom kostholdsfaktorer og hjertesykdom (spesifikt i kransårene, som er den vanligste årsak til hjerteinfarkt) i legetidsskriftet Archives of Internal Medicine. Forskerne gjennomgikk i alt 146 epidemiologiske studier og 43 randomiserte kliniske studier fra hele verden. Det er de kliniske studiene som med størst sikkerhet kan fortelle oss noe om årsakssammenhenger.

ID:18921677

Hovedkonklusjonen til Mente var at de viktigste kostholdsfaktorer som reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, er: middelhavskosten, såkalte «høykvalitets dietter», nøtter og grønnsaker. Mente fant følgende faktorer som øker risikoen for HKS: transfett og matvarer med høy glykemisk indeks og belastning (altså mange raske karbohydrater). I studiene av den beste forskningsmessige kvalitet fant man sterk evidens på at enumettet fett (olivenolje, rapsolje, avokado, mandler og nøtter) virker beskyttende, og at såkalt «vestlig kosthold» virker negativt.

Grillet laks med sesamfrø og asparges

Forskningen konkluderte med at fisk og omega-3-fettsyrer, folat, fullkorn, vitamin E og C og betakaroten fra kosten (ikke som tilskudd), alkohol, frukt og fiber virker beskyttende. Man fant heller ikke klare bevis på at det er noen sammenheng mellom risiko for hjertesykdom og mettet og flerumettet fett, total mengde fett, egg og melk, eller alfa linolensyre (omega-3-fett fra planter, for eksempel linfrø, raps, valnøtter og hampefrø). Alle disse årsakssammenhengene fremkom av de epidemiologiske studiene. Ifølge de randomiserte kliniske studiene var det kun middelhavskosten og tilskudd av omega-3 fettsyrer som viste en sterk beskyttende effekt mot hjerte- og karsykdom.

For dem som fortsatt insisterer på at mettet fett er helsefarlig, vil jeg vise til en annen viktig vitenskapelig publikasjon, fra forsker Patty Siri-Tarino og medarbeidere fra USA fra 2010. Det dreier seg om en metaanalyse av alle epidemiologiske studier frem til 2009 av sammenhengen mellom mettet fett og HKS. Hele 347 747 personer ble fulgt opp av studiene som inngikk i analysen i tidsperioden 5–23 år. Man fant ikke noe holdepunkt for at mettet fett i kosten fører til økt risiko. Faktisk fant man en 19 prosent risikoreduksjon for hjerneslag, men dette resultatet var ikke statistisk signifikant.

Total mengde fett er altså verken forbundet med økt helserisiko eller overvekt, sistnevnte er heller resultat av kronisk energiubalanse, ikke isolert av fett i kosten. De siste nordiske næringsstoffanbefalingene økte nylig den øvre grensen av ønsket energiinntak fra fett fra 35% til 40% av total energi og senket den nedre grense for karbohydrat fra 50% til 45%, nettopp fordi det er forskning som knytter karbohydrat heller enn fett (unntatt kunstig transfett) til helserisiko. Det er stor faglig enighet at det er kostholdets og matvarenes kvalitet som betyr mer enn bestemte nivåer av enkeltnæringsstoffer.

Når det gjelder råd om konkrete råd om fettsyrer, har Frankrike gjort en stor jobb ledet av Professor Legrand, som norske ernæringsmyndigheter etter min mening også bør ta konsekvensen av. Her anbefales øvre grense for mettede fettsyrer til 12% av energi, enumettet fett til 20% og flerumettet fett til 8% av energi. I Norge er – enn så lenge- øvre anbefalt andel av mettet fett satt til 10%, mens det faktiske inntaket er 16%. Helseministeren skal nå i samarbeid med matvarebransjen få oss til å innta 3% mindre energi fra mettet fett, fra 16% til 13%. Det betyr 10 gram mindre smør per dag. Men vi spiser 3 kg smør per person per år, det er bare 8.2gram per dag, så hvis vi følger statsministerens eksempel, må vi fjerne smør helt. Derimot spiser vi 32 Kg sukker, som i meget stor grad omdannes til mettet fett i kroppen!!

A plate of Mediterranean olives in olive oil with a branch of olive tree over a rough old wooden desk. Top view

Ser vi på meta-analysen fra 2014 (Schwingshackl),viser den at økt inntak av olivenolje og ikke alle matvarer som er rik på enumettet fett, reduserer vår risiko for hjerte- og karsykdom. Andre studier viser en klar gunstig effekt av nøtter. Når smør har en nøytral effekt, er det fornuftig å øke inntaket av olivenolje og nøtter heller enn smør. Denne økningen bør skje på bekostning av sukker og raffinerte karbohydrater og rødt kjøtt som vi spiser mye av, ikke av smør, som vi uansett spiser lite av. Vi må bruke ressurser på å redusere sukker fra 32% til 10% eller 5% med sikker og stor helsegevinst, ikke mettet fett fra 16% til 13% med tvilsom effekt. Det virker også fornuftig å redusere inntaket av rødt kjøtt, men av andre årsaker (risiko for tykktarmskreft og miljøhensyn), ikke av hensyn til mettet fett, selv om det vil også medføre en reduksjon i mettet fett.

medium roast rib-eye steak on wooden plate with pepper and salt

Konklusjon:

Kostråd bør heller gå direkte på matvarer, enn næringsstoffer.

Fettrike matvarer som olivenolje, nøtter men også ost, yoghurt og smør kan vi spise uten at de representerer problemer for hjertehelsen eller helsen generelt, forutsatt at de er en del av et balansert kosthold som følger prinsippene bak den tradisjonelle middelhavskosten. Meieriprodukter, inkl. de fete variantene kan faktisk redusere risikoen for type 2 diabetes. Osteinntak er også forbundet med lavere risiko for hjertesykdom. Alt dette uavhengig av hva som skjer med blodkolesterolet.

Rødt kjøtt og spesielt i bearbeidet form som i pølser, salami, skinkepålegg og bacon bør vi begrense til maks 500 gram i uka, slik det offentlige kostrådet lyder, dette uavhengig av fettet de inneholder. Vi bør spise mer fisk/sjømat og hvitt kjøtt og vegetabilsk protein som erstatning for rødt kjøtt. Variasjon i kostholdet er selve essensen. Vi spiser fortsatt store mengder sukker som er sikkert uheldig.

Å bruke krefter på en tvilsomt effektiv reduksjon i mettet fett er etter min mening et feilspor. Bruk energi og ressurser på det som virkelig teller: en betydelig reduksjon i tilsatt sukker!

Hilsen

Fedon

Greske honningmakroner (melomakarona)

Juletiden fyller huset med den behagelige duften av nybakte småkaker. I greske hjem hører melomakarona, kourabiedes, tsoureki og diples julen til. Disse  «greske slags» symboliserer julen for grekerne,  på samme måte som pepperkaker, marsipan og de syv slags gjør for nordmenn.

I dag skal jeg presentere for deg melomakarona, eller honningmakroner, hvis jeg da oversetter ordrett. Det er en deilig julekake med smak av appelsin, kanel, nellik, olivenolje og honning.

Mye tyder på at en versjon av disse småkakene eksisterte i antikken. Melomakarona kalles også «Fønikia» på gresk, og sistnevnte ordet antyder at de stammer trolig med fønikerne, et sjøfarende folk som bodde i dagens Libanon og var antikkens mest kjente handelsmenn. Det greske (og i sin tur det latinske og dermed norske) alfabet har også sin opprinnelse fra fønikerne.

Etymologisk består melomakarona av ordene meli + makaroni. Meli betyr honning på gresk, som beskriver kakene godt, siden de består av en deig som er bakt og dyppet i en honningsirup. Makaroni er et ord av gresk-latinsk opprinnelse, som betyr en deigaktig masse, eller noe som er eltet eller oppmalt.

Typisk lages det en deig bestående av olivenolje, hvetemel, semulegryn, appelsinsaft og appelsinskall, sukker, bakepulver/natron, kanel, nellik og eventuelt muskat. Etter at kakene blir bakt, dyppes de kort i en honningsirup. Hvis du vil prøve de tradisjonelle greske melomakarona, finner du en bra oppskrift på engelsk og en morsom video her.

Jeg har imidlertid eksperimentert litt med ulike oppskrifter og konkludert med en versjon som ikke inneholder mel/semulegryn eller sukker. I stedet for mel har jeg da anvendt en blanding av mandelmel og valnøttmel og kun små mengder honning. Resultatet er da glutenfrie og sukkerfrie melomakarona, som du kan nyte med god samvittighet. Jeg lagde en batch for et par dager siden og de ble nydelige!!! Du kan få hele oppskriften her.

Håper du prøver å lage dine melomakarona og hvem vet, kanskje blir de en julefavoritt og du kan utvide dine «slags» til åtte??

Bon appetitt og god jul!

Hilsen Fedon.

Unngå oppblåst og vond mage i julen!

Juleukene kan være belastende for mange som sliter med oppblåsthet og vondt i magen. Du lurer kanskje på hvordan du kan unngå slike plager på grunn av mye tung mat. Er det for eksempel noe du kan spise/drikke i forveien som gjør at sjansen for magevondt reduseres? Vet du hvordan kroppen kan reagere når den får i seg for mye fett og alkohol på kort tid? Det er vel OK å spise pinnekjøtt, ribbe og medisterpølser så lenge det ikke tar helt av? Hvor mye er OK, og hvor mye er egentlig for mye? Hvordan kan du forberede deg til etegildet på kveldstid?

Samlebilde dessertbuffet -jul- Hjemmet 2004-Esten Borgos-10-24 13.34.55

De fleste julemåltidene og ikke minst alle kaker, inneholder like mange kalorier fra fett og karbohydrat (sukker og stivelse). Du skal heller ikke glemme at det er mye protein i kjøttmåltidene i juletiden. Det er kombinasjonen av mye protein, fett og karbohydrat som oftest gir stinnfølelse, fordi kroppens fordøyelseskapasitet blir overskredet. Kombinasjonen av kjøtt og fett kan være spesielt vanskelig å fordøye.

Bilde til tekst, IBS - irritabel tarm

Her er en forenklet beskrivelse av viktige trinn i fordøyelsesprosessen. For at kroppen skal klare å fordøye maten, må du tygge godt nok maten. Dernest må det skilles ut nok syre i magesekken, slik at det første trinn i fordøyelse av protein kan finne sted. Dårlig tygget mat og for lite magesyre begynner å skape problem med fordøyelsen. Med økende alder blir magesekkens evne til å produsere nok magesyre redusert, en tilstand som er meget vanlig og ikke så kjent. På fagspråk heter den hypoklorydri.

Får du lett stinnfølelse spesielt etter måltider med kjøtt, kan problemet være for liten magesyre produksjon. Du kan for øvrig også få halsbrann eller svie øverst i magen. Det er nemlig slik at både for mye og for lite magesyre kan gi lignende symptomer. Mange som tror at de har for mye syre i magen og tar syrenøytraliserende eller andre medikamenter for å hemme syredannelse, kan faktisk ha det motsatte problem, altså for lite magesyre.

For å finne ut kan du prøve følgende: Du kan forsøke å ta tilskudd av magesyre (f.eks. Aciglumin tabletter, reseptfritt på apotek). Da begynner du med en tablett i starten av måltidet. Hvis du ikke merker noe, kan du til neste måltid ta to tabletter og gradvis øke antallet til du merker en lett svie/halsbrann. Da går du tilbake til antall tabletter som ikke gir ubehag. Dette er da mengden syre du eventuelt trenger å tilføre for å spalte nok protein. Får du lett svie allerede etter den første tablett, betyr at du produserer nok magesyre og trenger ikke tilskudd.

Neste trinn i fordøyelsen er at maten og da både protein, fett og karbohydrat utsettes for nedbrytning ved hjelp av fordøyelsesenzymer (proteaser, lipaser og amylaser/sukraser etc.) som skilles ut fra bukspyttkjertelen. Hvis du enten produserer for lite av slike enzymer, eller matinntaket er så stort at det ikke er nok enzymer tilstede, da kan maten ikke bli fullstendig fordøyet. Halvfordøyet mat går videre til tykktarmen og der blir den fermentert av tarmbakterier og sopp som er en del av den normale tarmfloraen. Det gir gassdannelse og avføringen kan bli løs, gråaktig og skummende.

Du kan få testet om du produserer nok fordøyelsesenzymer ved å be fastlegen ta en avføringsprøve som heter elastase, hvis du har ofte problemer med oppblåsthet og løs mage . Du kan også forsøke å ta tilskudd av fordøyelsesenzymer, det finnes både på apotek (reseptfritt, de heter Creon) og helsekost (flere ulike produkter, bl.a. Superzym).

Neste som kan skape problemer er for lite gallesalter. Gallen er nødvendig for at fett kan bli emulgert og dermed vannløselig, slik at det kan tas opp fra tynntarmen. Er det for lite galleproduksjon eller har man fått fjernet galleblærer pga gallesten, eller spiser man for mye fett i ett og samme måltid, slik at det ikke er nok galle til å takle den store mengden fett, vil en del av fettet ikke bli tatt opp og forårsake luft i magen og såkalt fettdiare. Det er mulig å ta tilskudd av gallesalter, så vidt jeg vet må disse enten bestilles fra et EØS land på nett eller få dem på spesialresept (registreringsfritak) hos fastlegen.

Annet som kan hjelpe fordøyelsen er bitterstoffer fra ulike urter, det finnes mange forskjellige preparater på apotek og helsekost.  Mange vil også kunne merke en lindring ved å ta en digestif med bitterstoffer, men disse inneholder alkohol. Noe annet som kan hjelpe veldig hvis du har enten ofte løs eller hard mage, kan være tilskudd av loppefrøskall tilsatt snille tarmbakterier, som heter Lepicol.

Gravlaks med sennepssaus-jul- Hjemmet 2004-Esten Borgos -10-24 13.33.26

Måtehold er uansett fornuftig, og den enkelte må finne og kjenne sine egne begrensninger, spesielt etter hvert som man blir eldre og fordøyelsesprosessen fungerer dårligere. Husk for øvrig at alkohol virker giftig på tarmslimhinnen og det forklarer at man kan få løs mage etter en fuktig kveld…

Hvordan kan du forberede deg til etegilder på kveldstid?

  • Hvis du vet at du har problemer med fordøyelsen, kan du forsøke å ta tilskudd av saltsyre, fordøyelsesenzymer og bitterstoffer i starten av måltidet, slik som jeg beskrev lenger opp.
  • Unngå mye vann sammen med maten, det fortynner magesyren og gjør fordøyelsen av protein vanskeligere.
  • Vis måtehold og velg mindre tallerken og mindre mat.
  • La det gå minst 15-20minutter mellom første gang du forsyner deg og til eventuelt påfyll. Da rekker hjernen å registrere metthetssignaler og du unngår overspising.
  • Det må helst gå minst to timer fra du går fra bordet og til du legger deg, helst lenger.

Hvis du sliter med problemer med magen og fordøyelsen og trenger hjelp og veiledning for å takle julen med alle sine utfordringer,  ta kontakt så kan vi hjelpe deg på klinikken vår i Oslo.

 

Med ønsker om en god og fredfylt jul

 

Hilsen Fedon

 

Julekrydder, ikke bare godt for ganen

Når huset dufter deilig av kanel, nellik og allehånde, ja, da er julen rett rundt hjørnet… Men ikke bare dufter de godt, de er kjempesunt i tillegg. Hemmeligheten ligger i ordet ”antioksidanter”.

Innholdet av av antioksidanter i ulike matvarer, deriblant i krydder og urter er kartlagt også på Ernæringsinstituttet ved Universitetet i Oslo . Et av de mest spennende krydder, både smaks- og helsemessig er kanel.  Det er da også julekrydderet som vi forbinder mest med jul!

bigstock-Christmas-Decoration-37667722

 

Du kan finne flere av mine oppskrifter som inneholder kanel på www.fedon.no, f.eks. krydderkaker  og  sterk grønn te med kanel og appesinjuice .

I gresk mat brukes det ofte kanel i gryteretter, for eksempel i stifado gryten og i retter med kjøttsaus, slik som nasjonalretten moussaka.

 

27. Sterk grønn te med appelsinjuice

 

Kanel som krydder i pulverform produseres fra barken til kaneltreet og har blitt brukt som vanlig krydder i flere tusen år i Sør Øst Asia og Kina og senere i den vestlige verden. Forskere har visst at kanel forsterker insulineffekten siden 1990. I 2000 identifiserte amerikanske forskere stoffet metyl-hydrohalkon polymer (MCHP) som det mest bioaktive stoffet i kanel. MCHP er en kraftig antioksidant som kunne forklare den blodsukkersenkende effekten av kanel. Mange studier har vist at kanel har positive effekter på type 2 diabetes.  En forskningsstudie fra USA og Pakistan undersøkte effekten av ulike doser kanel på ulike helseparametere hos type 2 diabetikere. Hos disse pasienter virker insulinet ikke normalt. Dette kalles insulinresistens og er noe som de fleste overvektige også har, særlig de som har økt mavefett, men også mange av dem som har høyt blodtrykk, høye fettstoffer og kolesterol.

Etter 20 dager med daglig kanelinntak så forskerne en betydelig effekt på blodsukker, kolesterol og triglyserider (blodfettstoffer). I snitt falt blodsukkeret med 20% sammenlignet med gruppen som fikk narrepille. Mange diabetikere fikk faktisk helt normalt blodsukker, men kanel hadde flere effekter. Etter 40 dager fikk gruppen som fikk kanel redusert blodsukkeret med opp til 29%, triglyserider med opp til 30% , LDL kolesterol med opp til 27% og totalt kolesterol med opp til  26%. Effekten var omtrent den samme både hos dem som fikk 1, 3 og 6 gram kanel etter 40 dager. Kanel ser ut altså til å forbedre insulinresistens. Så mange som 40% av den hvite befolkningen har arvelig disposisjon for insulinresistens. Nesten alle med økt mavefett har tilstanden. Kanel kan dermed bidra til forebyggelse og behandling av insulinresistens uten kjente bivirkninger med anbefalt dosering. Du får 1-1,5 gram kanel i 1/3 av en teskje og dersom du blir lei av å spise kanel daglig, finnes det også kapsler med kanelbark i helsekostbutikker og på nettbutikken vår. Fordelen med disse er at de har garantert lavt coumarin innhold. Coumarin finnes både i kanel og en rekke andre krydder og hvis man inntar stor mengde daglig kan virke skadelig på leveren. Men det trenger du ikke å bekymre deg for, hvis su bruker kanel  som krydder.

Her får du en ti-på-topp liste på antioksidanter i krydder, dette blir det sunn matglede av:

Krydder, handelsvarer (antioksidant innhold per 100g)

Nellik                          465

Allehånde                  102

Kanel                          53-98

Safran                         48

Laurbærblad              31

Ingefær                       24

Muskatnøtt                23

Karri                            13

Sennepsfrø                10

Enebær                       9

 

Hvis du trenger tips og råd slik at du kan få et sunnere og mer spennende kosthold, eller hvis du sliter med overvekt, diabetes eller ulike matintoleranser, problemer med fordøyelsen og trenger hjelp og veiledning for å takle julen med alle sine utfordringer,   ta kontakt og vi kan  hjelpe deg på klinikken vår i Oslo.

 

Med ønsker om en god og fredfylt jul

Hilsen Fedon

 

 

God Jul uten vekt-tillegg! Fem gode tips

Midt i den verste julestria blir mange utmattet av all mas, innkjøp, matlaging og kakebakst, dekorering av huset, gaver, planlegging, noe som vel å merke kommer på toppen av vanlig jobb og hva hverdagen ellers krever og byr på.

For dem som på toppen av det hele sliter med vekta, kan det være ekstra belastende å navigere gjennom juletiden, samtidig som man klarer å holde seg til et sunnere kosthold og mer mosjon, for å unngå et for stort vekttillegg når all festivitas er omme og januar måned melder sin ankomst med alle de gode nyttårsforsettene. For midt i en ”orgie” med syv-slags, ribbe og fete sauser er nok vekt, sunn mat og regelmessig mosjon kanskje det siste du ønsker å tenke på.

Men dersom du i utgangspunkt veier for mye, er dette noe du bør ha i bakhodet, hvis du skal klare å unngå betydelig vektøkning på kort tid. Før nyttårsrakettene går til himmels har vi nemlig lagt på oss i gjennomsnitt 2,27 kilo.

Selv i juletiden trenger kroppen din fortsatt sunn mat og nok mosjon, på samme måte som ellers i året. Hvorfor ikke sørge for å unngå at du ender opp med enda flere kilo, som du skal forsøke å bli kvitt i januar, på toppen av dem du kanskje sliter med på forhånd?

Det er faktisk fullt mulig å klare seg gjennom alle julebordene og festmiddagene uten å ødelegge mye av det du har oppnådd tidligere på året og med matglede og juleglede i behold. Du kan fortsatt velge bedre, sette sammen maten på en mer balansert måte, vise måtehold. Du kan fortsatt hygge deg uten at det betyr å spise deg fra sans og samling. Fest sammen med gode venner, kollegaer og familie er enormt viktig, men hvis du skal klare å etablere sunnere vaner, er det viktig å lære seg å feste med måtehold og nyte mer den sosiale kontakten enn maten.

Skal du klare å få til en bedre livsstil, må du nok klare å takle også de utfordringene forbundet med sosiale sammenkomster og festmiddager. Her er noen gode råd som kan hjelpe deg gjennom julen uten ekstra vekttillegg:

  1. Aldri gå skrubbsulten til fest. Før du kler på deg for å gå, spis gjerne en sunn snack, en håndfull blandede rå nøtter og en frukt, litt yoghurt eller kesam, eller en liten ostebit.
  2. Før du forlater hjemmet, finn en stille plass, lukk øyne og prøv å visualisere at du står i buffetkøen og velger sunne alternativer. Dette er en god øvelse som vil styrke din viljestyrke.
  3. Når du står foran buffeten, få først en oversikt over det som finnes og bestem deg for hvilke retter du har mest lyst på og som samtidig er sunnere valg, innen du begynner å forsyne deg. Har du allerede hatt en snack hjemme, vil du trolig ha dempet din matlyst en del. Velg fisk og skalldyr, hvis det er tilgjengelig og forsyn deg med masse grønnsaker og oljebasert dressing.Ta gjerne kjøtt, men unngå mye synlig fett. Forsyn deg forsiktig med stivelsesholdig mat som poteter, ris eller pasta, ta heller mer av andre rotgrønnsaker som kålrabistappe. Spis heller frukt enn masse kaker, eller i det minste forsyn deg med et lite kakestykke. Spis sakte og nyt maten.
  4. Pass på hva du drikker. Mye alkohol virker vektøkende, særlig gjelder dette øl og sukkerholdige drinker og brus. Ha 1-2 glass tørr vin og nyt det sakte.
  5. Hold din nye strategi for deg selv og ikke fortell om den til andre.

    Når julen er over vil du være stolt av deg selv og glad for at du har klart deg uten vekttillegg, mens mange rundt deg vil slite med dårlig samvittighet og kaste seg over enda en ny ekstrem slankekur. Husk å belønne deg selv for det du har oppnådd, men unngå å belønne deg med mat. Kanskje en ny kjole, en fin CD plate, spa behandling eller en storbyweekend kan være en god idé? Husk at et bedre kosthold og sunnere livsstil er noe du vil ha glede av resten av livet.

Hvis du sliter med overvekt, diabetes eller ulike matintoleranser, problemer med fordøyelsen og magen og trenger  hjelp og veiledning for å takle julen med alle sine utfordringer,  kan vi hjelpe deg på klinikken vår i Oslo. Bare ta kontakt med oss og vi kan hjelpe deg nå dine mål for bedre helse.

Med ønsker om en god og fredfylt jul!

Fedon-signatur_Hilsen-Fedon

Grav din egen?.laks: sunnere, rimeligere

I disse tider hvor anbefalingen er å spise mindre rødt kjøtt (og spesielt pølser, bacon, men også pålegg som skinke og salami) og erstatte med fisk/sjømat og hvitt kjøtt, er det ekstra viktig å finne gode smakfulle, sunne og rimelige alternativer som kan brukes både som pålegg, i salater, men også som del av hovedretter.

Gravlaks er absolutt en slik løsning. Eller? Joda, gravlaks som du kan kjøpe ferdig i butikken er et godt valg. Med 21 gram protein per 100 gram, 9 gram fett, mye av den gunstige omega-3 typen og bare 3 gram karbohydrat, er dette et sunt valg. Gravlaks er en nordisk rett bestående av rå laks som har blitt marinert i salt, sukker og dill. Prismessig varierer laksen du kjøper i butikken fra 300-500 kroner per kilo.

Ved å lage din egen hjemmelagde gravet laks, kan du selv bestemme om du skal bruke sukker eller et sunnere naturlig søtningsalternativ og du kan velge å bruke natriumredusert salt. Det er nesten latterlig lett å lage, tar svært liten tid og koster alt fra 100% til 350% mindre, ikke uvesentlig, spesielt for barnefamilier. Og når den er klar, kan du også fordele i mindre mengder og fryse til senere.

Mange oppskrifter anbefaler å kjøpe en halv side laks, fjerne alle bein og skjære vekk bukranden. Det er helt i orden, men så blir det både mer jobb og du må lage ganske mye gravlaks på en gang. Et alternativ er å kjøpe ren laksefilet, enten fra ferskvaredisken, eller den som er spesialpakket og som kan kjøpes i mer eller mindre alle matvarebutikker, slik som salma.  Den siste tiden har det kommet flere vakuumpakkede laksefileter i butikken. Frøyas heter en av nykommerne. Begge er av høy kvalitet og garanterer ferskhet på grunn av måten fisken er behandlet og pakket. Det er også viktig for helsen, fordi fettet i fisken, de sunne omega 3 fettsyrene, harskner fort (oksiderer) og danner da skadelige stoffer. Det er da også det som gir den karakteristiske ubehagelig fiskelukten, når fisken ikke lukter bare hav. Du vet hva jeg snakker om.

I min oppskrift har jeg brukt slik vakuumpakket laksefilet. Sukkeret er erstattet med Smartsweet. Den gir 40% færre kalorier, syv ganger mindre blodsukkerstigning enn sukker og bidrar med 15% vannløselig kostfiber. Så har jeg brukt Seltin, men du kan også bruke LoSalt, begge har betydelig redusert innhold av natrium og økt innhold av kalium. Du kan lese hvorfor dette er et smart valg .

Her finner du oppskriften  til hvordan du enkelt lager din egen, enda sunnere, gravlaks!

Og – her er oppskrift til en sukkerfri sennepssaus, som er kjempegod sammen med gravet laks. Skjær gravlaksen i tynne skiver på skrå. Pynt med salat og server sennepsausen ved siden av.

Vel bekomme!

 

hits